fbpx

Salg på Norges mest solgte grønne kokebøker her!

Gratulerer!

Du har meldt deg inn i den vegetariske entusiastklubben.

Vilkår for bruk

INNLEDNING Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett. Forbrukerkjøp over internett reguleres hovedsakelig av avtaleloven, forbrukerkjøpsloven, markedsføringsloven, angrerettloven og ehandelsloven, og disse lovene gir forbrukeren ufravikelige rettigheter. Lovene er tilgjengelig på www.lovdata.no. Vilkårene i denne avtalen skal ikke forstås som noen begrensning i de lovbestemte rettighetene, men oppstiller partenes viktigste rettigheter og plikter for handelen.2. PARTENE Selger er Entusiast AS , Risengbakken 8, 3413 Lier, [email protected], 90814495 og betegnes i det følgende som selger/selgeren.Kjøper er den forbrukeren som foretar bestillingen, og betegnes i det følgende som kjøper/kjøperen.3. PRIS OG BETALING Den oppgitte prisen for varen og tjenester er den totale prisen kjøper skal betale. Denne prisen inkluderer alle avgifter, frakt og tilleggskostnader. Ytterligere kostnader som selger før kjøpet ikke har informert om, skal kjøper ikke bære.Selgeren kan kreve betaling for varen fra det tidspunkt den blir sendt fra selgeren til kjøperen.Dersom kjøperen bruker kredittkort eller debetkort ved betaling, kan selgeren reservere kjøpesummen på kortet ved bestilling. Kortet blir belastet samme dag som varen sendes.4. AVTALEINNGÅELSE OG LEVERING Avtalen er bindende for begge parter når kjøperen har sendt sin bestilling til selgeren.Levering er skjedd når kjøperen, eller hans representant, har overtatt tingen.8. ANGRERETT Varen er unntatt angrerettloven ved paragraf 17.3 “Digitalt innhold som ikke leveres på fysisk medium”.9. FORSINKELSE, MANGEL PÅ VAREN OG MANGLENDE LEVERING Dersom selgeren ikke leverer varen eller leverer den for sent i henhold til avtalen mellom partene, eller varen er mangelfull og dette ikke skyldes kjøperen eller forhold på kjøperens side, kan kjøperen i henhold til reglene i forbrukerkjøpslovens kapittel 5 etter omstendighetene holde kjøpesummen tilbake, kreve oppfyllelse, heve avtalen og/eller kreve erstatning fra selgeren.Ved krav om misligholdsbeføyelser bør meldingen av bevishensyn være skriftlig (for eksempel e-post).13. PERSONOPPLYSNINGER Behandlingsansvarlig for innsamlede personopplysninger er selger. Med mindre kjøperen samtykker til noe annet, kan selger, i tråd med personopplysningsloven, kun innhente og lagre de personopplysninger som er nødvendig for at selgeren skal kunne gjennomføre forpliktelsene etter avtalen. Kjøperens personopplysninger vil kun bli utlevert til andre hvis det er nødvendig for at selger skal få gjennomført avtalen med kjøperen, eller i lovbestemte tilfelle14. KONFLIKTLØSNING Klager rettes til selger innen rimelig tid, jf. punkt 9 og 10. Partene skal forsøke å løse eventuelle tvister i minnelighet. Dersom dette ikke lykkes, kan kjøperen ta kontakt med Forbrukerrådet for mekling. Forbrukerrådet er tilgjengelig på telefon 23 400 500 eller www.forbrukerradet.no.Europa-Kommisjonens klageportal kan også brukes hvis du ønsker å inngi en klage. Det er særlig relevant, hvis du er forbruker bosatt i et annet EU-land. Klagen inngis her: https://ec.europa.eu/odr.

Ok, skjønner det

Personvernerklæring

1. KONTAKTINFORMASJON TIL ENTUSIAST AS Entusiast AS er behandlingsansvarlig for håndtering av dine personopplysninger. Har du spørsmål om behandlingen eller ønsker å komme i kontakt med oss for å utøve dine rettigheter, finner du kontaktinformasjonen vår nedenfor:Entusiast ASRisengbakken 83413 Lier, NorgeOrganisasjonsnummer: 925986630Epost: [email protected]. SENTRALE BEGREPER Personopplysninger er informasjon som alene eller sammen med andre opplysninger kan brukes til å identifisere, lokalisere eller kontakte en person. Eksempler på personopplysninger er navn, telefonnummer og IP-adresse.Behandling av personopplysninger innebærer alle former for håndtering av personopplysninger som: innsamling, analyse, registrering og lagring.Behandlingsansvarlig er den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke opplysninger som anmodes. Det er behandlingsansvarlig som er ansvarlig for at håndteringen av dine personopplysninger skjer ut i fra den gjeldende personopplysningsloven.3. ENTUSIAST AS ER BEHANDLINGSANSVARLIG Entusiast AS er behandlingsansvarlig for håndteringen av dine personopplysninger.4. HVA SLAGS INFORMASJON ER DET VI SAMLER INN? Når du registrerer deg via et skjema eller bestiller et digitalt hefter, kan du bli bedt om å gi fra deg informasjon. Avhengig av situasjonen kan vi muligens be om følgende personopplysninger:Navn Adresse E-postadresse Telefonnummer Hvilken virksomhet du jobber for Betalingsinformasjon: Betaling med Vipps blir gjort gjennom mobilnummer og verifisering av mobilbank ID.5. PARAGRAF 6F SOM ALTERNATIV TIL VALGT SAMTYKKE VIA NETTSIDE. SAMTYKKE KAN TREKKES. Vi tar utgangspunkt i legitimt samtykke utifra Paragraf 6f i personvernloven. Hvis du har inngått et kundeforhold med oss tidligere, eller du er en ny kunde vil dette være en legitim grunn til å sende deg informasjon. Dette sidestilles med et samtykke i henhold til markedsføringsloven slik loven har vært i Norge i mange år. Du kan når som helst trekke dette samtykket om at vi skal behandle dine personopplysninger. Trekker du tilbake samtykket, vil vi ta bort de opplysningene vi har om deg. Merk at sletting av informasjonen hos oss kan påvirke leveransen av informasjon innenfor rammen for kunderelasjonen, samt påvirke pågående dialoger6. INFORMASJON FRA ANDRE KILDER Når du samtykker til at vi behandler dine personopplysninger godkjenner du også at vi kan registrere andre opplysninger om deg som du har gitt oss ved en tidligere anledning. Basert på offentlig tilgjengelig informasjon kan vi også supplere dine registrerte opplysninger med bransje og ytterligere kontaktinformasjon. Hvis du er kunde hos oss kan vi også tilføye ytterligere kontaktinformasjon til dine opplysninger, som du har registrert hos oss via f.eks. telefon til kundeservice. Opplysninger som er nødvendige for de tjenester du skal bruke vil også bli lagret.7. FORMÅLET MED BEHANDLINGEN AV PERSONOPPLYSNINGENE Informasjonen som du gir fra deg brukes til følgende formål:Salg- og markedsføringsaktiviteter i form av direkte e-post eller telefonkontakt Kundebehandling og informasjon om våre produkter For å få statistikk og opplysninger om brukeratferd for å forbedre både hjemmesiden og selve brukeropplevelsen Slik at vi kan gi deg en mer personlig opplevelse og levere produkter og annet innhold som interesserer deg Vi ber om dine personopplysninger for å:Svare på forespørsler Sende ønsket materiale, eller på andre måter kunne oppfylle våre forpliktelser mot at du sender inn dine opplysninger Opprette og opprettholde en salgsdialog Sende informasjon som kan være av interesse for deg Legge deg til i e-post-liste for nyheter og annet innhold som du selv har valgt å motta 8. SAMTYKKE TIL E-POSTKORRESPONDANSE Når du samtykker til at vi behandler dine personopplysninger i overensstemmelse med de overnevnte formål, samtykker du til følgende:Vi behandler dine personopplysninger i henhold til denne personvernerklæringen Vi kan sende deg direkte markedsføring via e-post om våre produkter Vi kan kontakte deg via e-post eller telefon Abonnering på nyhetsbrev via epost du selv har valgt å motta. Du kan takke nei til ytterligere e-poster ved å følge linken som befinner seg nederst i våre e-poster, eller ved å kontakte oss direkte. 9. HVOR LENGE LAGRES OPPLYSNINGENE? Vi behandler personopplysningene bare så lenge det tar å oppfylle hensikten med deres innsamling, deretter sletter vi informasjonen.Har du en aktiv dialog med oss tar vi vare på opplysningene dine i 2 år fra den siste kontakten; deretter fjerner vi opplysningene vi har om deg. En aktiv dialog defineres som at du har registrert en brukerprofil, interaksjon via telefon/epost eller har kjøpt et produkt av oss i løpet av de siste 2 årene.Har du samtykket til behandling av dine personopplysninger i forbindelse med at du takket ja til regelmessig e-poster, fortsetter vi å behandle dine personopplysninger til du avslutter ditt abonnement. Deretter lagrer vi dine personopplysninger i 2 år før vi sletter informasjonen.10. HVEM KAN INFORMASJONEN DELES MED? Oppgitte opplysninger vil være tilgjengelige for et begrenset antall personer i virksomheten, som enten jobber i markedsavdelingen, kundesupport eller salg.11. INFORMASJONSDELING MED TREDJEPART Vi selger ikke dine personopplysninger til tredjepart. Hvis det er en pågående salg- eller kundedialog mellom deg, oss og noen av våre samarbeidspartnere, deler vi informasjon som:Navn E-postadresse Telefonnummer Hvilken virksomhet du jobber for Hvis vi har registrert dine opplysninger i forbindelse med en begivenhet som utføres sammen med en ekstern part, kan vi overføre samme kategorier av personopplysninger som angitt ovenfor, samt eventuelle svar på ytterligere skjema- eller utdypende spørsmål.12. HVOR OPPBEVARES OPPLYSNINGENE? Opplysningene oppbevares av Entusiast AS i kundesystemet vårt. Har vi dette: Vi har databehandler avtale med ???? som så igjen har avtale med sine underleverandører.13. DINE RETTIGHETER IFORHOLD TIL INNSYN , SLETTING OG EVENTUELT FLYTTING Du har rett til å få informasjon om hvilke opplysninger vi har om deg. Du kan også kreve at vi retter opp i feilaktige opplysninger eller sletter informasjonen din. .Ønsker du å trekke tilbake ditt samtykke eller kreve å få oversikt over opplysninger, rettelse eller sletting, kontakter du oss på e-postadressen vi har angitt under avsnittet for kontaktinformasjon. For å motta slik info må du sende en elektronisk kopi av forespørselen på et signert dokument. Ønsker du å flytte informasjon kan vi også hjelpe deg med det14. ANDRE FORMÅL Derson vi skal bruke personopplysningene til et annet formål enn det de ble samlet inn for inntrer informasjonsplikten på nytt og vi må da opplyse hva det nye formålet er og gi deler av informasjonen overnfor på nytt.15. INFORMASJONSKAPSLER Informasjonskapsler (cookies) er små tekstfiler som plasseres på din datamaskin når du laster ned en nettside.Lagring av opplysninger og behandling av disse opplysningene er ikke tillatt med mindre bruker både har blitt informert om og har gitt sitt samtykke til behandlingen. Brukeren skal få vite om og godkjenne hvilke opplysninger som behandles, hva formålet med behandlingen er og hvem som behandler opplysningene,Vi bruker kun informasjonskapsler for å gi deg en bedre brukeropplevelse på våre sider slik at du slipper å fylle inn felt på nytt hver gang du er på våre sider.16. E-POST OG TELEFON Vi benytter e-post og telefon som en del av det daglige arbeidet. Relevante opplysninger som fremkommer av telefonsamtaler og e-postutveksling som skjer som en del av kundebehandlingen registreres i kundesystemet.Våre medarbeidere benytter i tillegg e-post i alminnelig dialog med interne og eksterne kontakter. Den enkelte er ansvarlig for å slette meldinger som ikke lenger er aktuelle, og minst hvert år gjennomgå og slette unødvendig innhold i e-postkassen. Ved fratreden slettes e-postkontoene, men enkelte relevante e-poster vil normalt bli overført til kollegaer.Sensitive personopplysninger skal ikke sendes med e-post.Vi gjør deg oppmerksom på at vanlig e-post er ukryptert. Vi oppfordrer deg derfor ikke til å sende taushetsbelagte, sensitive eller andre fortrolige opplysninger via e-post.

Ok, skjønner det

Debattinnlegg 3 i Aftenposten: Dobbelt så mye utslipp fra husdyrhold som Almås hevder

Dette innlegget er publisert i en forkortet versjon hos Aftenposten papir 24. juli. Under er det originale innlegget. Digital versjon hos Aftenposten her.

Bakgrunn:

10.juli hevder Reidar Almås at Eit godt måltid med raudt kjøtt, norske poteter og grønsaker er eit klimavenleg og berekraftig måltid . Dette mener jeg at er en misvisende påstand og skriver deretter dette svaret til Almås.

16.juli skriver han et nytt svar til meg som han titulerer: “Vegansektene går inn i matfeltet med tunnelsyn, de gjør stor skade på klimasaken

18.juli svarer Almås med Om det er kjøtt, grønsaker eller korn: Norske bønder må produsere det forbrukeren vil ha  hvor han også sier at klimautslippene er ubetydelige i norsk sammenheng. Under er mitt tilsvar til dette.

Oppdatering: Faktisk.no har nå sjekket mine utsagn opp mot Reidar Almås, og jeg får fullt medhold i at Almås har “faktisk helt feil” om at norsk kjøtt står for under halvparten av utslippene fra landbruket. Her er Faktisk.no artikkelen.

Debattinnlegg 3: Dobbelt så mye utslipp fra husdyrhold som Almås hevder

Jeg var innstilt på at siste ordet var sagt fra meg da jeg refererte til flere hundre studier i mitt innlegg 17.juli. Det er gledelig at Almås i sitt innlegg fra 18.juli nå innrømmer at kjøtt ikke er klimavennlig i seg selv, og at det krever kostholdsendringer for å få reduksjon i utslipp. Likevel må jeg rette han når han i samme innlegg påstår at utslippene i Norge er lave i forhold til resten av verden. Det norske folk fortjener å vite at det er dobbelt så mye utslipp som Almås hevder, han har rett og slett regnet feil, eller blingset på tonn vs prosent.  

Direkte feil av Almås

Almås refererer til “I Norge har Miljødirektoratet slått fast at utslepp frå alle husdyr og gjødsel frå desse husdyra står for under halvparten, eller 3,2 prosent, av klimagassutsleppa på i alt 8,4 prosent frå eit samla landbruk.” Det er feil. Almås sin egen kilde oppgir at husdyrhold står for 3,2 millioner tonn, altså tonn, ikke prosent. Dette utgjør 6,1% av totale utslipp i Norge – ikke 3,2%. Cicero – norsk senter for klimaforskning forklarer i sin rapport i mai at “Animalske produkter utgjør rundt 80% av konsumutslippene til mat. Kjøtt utgjør rundt 12% av den totale mengden mat nordmenn spiser, men står for hele 46% av matutslippene.”

Ved første øyekast kan det virke som at Norge har et lavere (altså 6,1%) klimautslipp fra husdyrhold enn de 10-15% som min oppgitte kilde, RMIT og Lancaster, viser til  Det som imidlertid er viktig å huske på i denne forbindelse er at prosenter ikke sier noe om faktiske utslippstall. Norge har for eksempel betydelig høyere utslipp fra olje og gass enn de fleste andre land. Dette gjør at andre utslippsområder vil få en lavere prosentandel av våre totale utslipp. Det er enda mer interessant å se på utslipp per person, og her kommer Norge svært dårlig ut. Av 130 land som EU har undersøkt, er det kun 23 land som har høyere utslipp per person enn Norge når man ser på utslipp fra storfe. (Food and Agricultural Organization of the United Nations, FAO).

Endelig er vi enige

Det er flott at Almås endelig anerkjenner at utslipp fra denne sektoren  ikke er bærekraftig, det var jo hele poenget med debatten. Han refererer selv til følgende fra Norsk institutt for bioøkonomi: “Dersom redusert produksjon av kjøtt frå storfe og sau i Norge skal føre til en reduksjon av klimagasser frå matproduksjonen globalt, må den følges opp med en tilsvarende endring i kostholdet, og ikkje med økt import.”  Endelig er vi helt enige. Det norske folk har økt sitt kjøttkonsum med 50% siden Berlinmuren falt i 1989, vi kan med andre ord helt fint leve med et betraktelig lavere kjøttkonsum enn i dag. Jeg ber bare om at professorer og andre som uttaler seg ikke gir inntrykk av at vi må spise kjøtt i store mengder for å overleve, ei heller at det hjelper oss mot å nå klimamålet til Parisavtalen. 

Det er viktig å påpeke igjen at det selvsagt må reduseres kraftig i fossile brensel, men det ene utelukker ikke det andre.

Vi spiser for mye kjøtt

Man kan ha mange grunner til hvorfor man ønsker å spise kjøtt, og Almås har i sine innlegg pekt på alt fra åpne landskap til selvforsyningsgrad og god smak. Alt dette må gjerne Almås mene noe om, og det er opp til leseren å avgjøre hvor mye disse parametrene skal spille inn når man tar sine matvalg. Men det Almås ikke kan gjøre er å trekke frem klimakortet og si at rødt kjøtt er bærekraftig og klimavennlig, for så å oppgi feilaktig utslippsstatistikk. At nordmenn “trivs best i åpne landskap” er muligens sant det. Men vi trives også best i fly fremfor tog, og bil fremfor buss. Det i seg selv er selvfølgelig ikke et argument for at kjøtt er bærekraftig, eller nødvendig i de mengdene vi spiser i dag. 

Jeg håper dette setter punktum for denne debatten, og at vi nå alle er enige om at rødt kjøtt dessverre ikke er klimavennlig, uansett hvor det kommer fra.

Likte du denne oppskriften?

Gi den gjerne en vurdering så sprer vi vegetarentusiasme sammen:)

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Kommentarer

  • Tanja Kalchenko, lege

    Nei, det er ikke forbrukere som bestemmer hvor mye kjøtt de skal spise – det er politikere, milliardsubsidier og omsetningsloven/reklame via Matprat,no. Staten gjør kjøttet ekstra billig og attraktivt, og bønder inndras penger for kjøttreklame/omsetningsavgift.

    Og dette skjer samtidig som 50% nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og 80% – for mye mettet fett (der hovedkilden er meieri etterfulgt av rødt kjøtt) – kildene finnes her https://hepla.no/om-helsepersonell-for-plantebasert-kosthold/hva-har-vi-gjort-hittil/innspill/

    I Norge kommer hele halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, noe WHO fraråder å spise på regelmessig grunnlag selv i små mengder.

    Samtidig er kjøttreklame (fremming av kjøttomsetning) lovfestet i Norge. Omsetningsloven fra 1936 har formål å fremme omsetning av blant annet kjøtt, ved at produsentene innbetaler en såkalt omsetningsavgift når de leverer kjøtt og andre produkter (3,4,5):

    «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»
    «Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»

    Slik bruker staten våre skattepenger – for å tvinge frem/øke forbruket av helseskadelig mat som nordmenn allerede spiser for mye av. Sjekk kildene her
    https://hepla.no/hjem/helsefordeler-plantebasert-kosthold/kjott-og-helse/

  • Hei, jeg har fulgt debatten på Aftenposten og synes den har vært interessant. En ting som jeg savner er diskusjon om norsk kjøtt vs importerte grønnsaker. Jeg vet ikke hvor høy andel av grønnsakene som er importert, og i så fall, hvor stort utslipp av klimagasser det medfører. Bønner av ulike slag er et eksempel på produkt som ofte inngår i vegetarkost og som importeres. Å ta høyde for dette synes jeg hører med for at debatten skal ha rot i virkeligheten. Cicero rapporten baserer seg på norsk kjøtt og norske grønnsaker. Har du noen referanser til noen som har sett på dette?

  • Rødt kjøtt er kanskje ikke klimavennlig, men det er miljøvennlig. Det er faktisk miljøessensielt.

    24% av alle truede, rødlistede arter lever i beite og slåttemark. Det er 685 arter som trenger kua og sauen for å ikke dø ut.

    Videre lever tusenvis av andre, ikke enda truede arter, også i det landskapet nettopp produksjon av rødt kjøtt skaper.

    For å nevne noen som burde være av spesiell interesse for Hanne-Lene Dahlgren: humler, bier og sommerfugler lever den delen av livet der de ikke pollinerer maten vår i beitemark og slåtteeng. Uten beitedyr som holder landskapet åpen forsvinner insektene som pollinerer grønnsakene du spiser.

    Du skriver dette som om beitedyr er optional og kan velges vekk:

    “At nordmenn «trives best i åpne landskap» er muligens sant, det. Men vi trives også best i fly fremfor tog, og bil fremfor buss. Det i seg selv er selvfølgelig ikke et argument for at kjøtt er bærekraftig eller nødvendig i de mengdene vi spiser i dag.”

    Men sannheten er at å fjerne beitedyra ville direkte ført til utryddelsen av nesten hver tredje art i fastlands-Norge, fra sopper, til insekter, til planter. Inkludert pollinatorene som gjør ett plantebasert kosthold mulig for deg Hanne-Lene.

    Uten ku og sau: Den største masseutryddelsen av arter i Norge i skreven historie.

    Så nok en gang, er den eneste tingen man ser på CO2, så er rødt kjøtt negativt. Ser du på natur og miljø, så er rødt kjøtt helt nødvendig. Og dette er fakta. Den endeløse misjoneringa mot rødt kjøtt kan være dråpen som får en art villbie eller humle til å dø ut gjennom mindre etterspørsel og dermed økt gjengroing.

    Hvis du fortsetter å skrive artikler om rødt kjøtt uten å nevne dette aspektet om biologisk mangfold blir det vanskelig å ta ditt miljøengasjement alvorlig.

    • Hei Roy-Helge!

      Flott at du tenker på dette:)

      Jeg tror likevel du glemmer at jeg ikke sier at vi skal kutte ut kjøtt helt.

      Rødt kjøtt er nemlig årsaken til store deler av tap av artsmangfold i dag https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048969715303697 via den masseproduksjonen vi har i dag.

      https://www.wwf.org.uk/updates/appetitefordestruction

      Jeg vil gjerne se en kilde på det du skriver om at hver tredje art i fastlands-Norge vil bli utryddet om vi ikke hadde beitedyr.

      Husk igjen at jeg mener at vi må redusere mengdene kjøtt, og siden vi spiste halvparten av det vi gjør i dag for veldig få år siden så er jeg litt nysgjerrig på hva som eventuelt gjør at vi ikke kan leve sånn i dag.

      Helt greit at du ikke vil ta meg alvorlig, det begynner jeg å bli vant til nå. Setter likevel pris på at du skriver til meg direkte her.

    • Det stemmer at kulturlandskapet må hindres fra gjengroing, om ikke tar det over for blomster som biene lever av og det blir dermed færre bier. Om nå hele landet hadde blitt vegetarianere hadde man selvfølgelig klart å finne en løsning på dette (det er jo ikke bare husdyr som kan renske opp i skau), men det er jo svært usannsynlig. Derfor ser jeg ikke på oss vegetarianere som lite gjennomtenkte i så måte – ved å kjempe kampen vi gjør for dyra og miljøet bidrar vi ikke til at norge skal gro igjen, det kommer ikke til å bli en aktualitet uansett, vi sørger derimot for å få med oss _noen_ og derimot _mindre_ kjøttkonsum. Dessuten er jeg en forkjemper for at de dyra som er faktisk skal beite i mark, ikke ales opp på kraftfor fra regnskogen. Om noen har tall på hvor mange kjøtt- og meieriprodusenter som lar dyra beite og i hvor stor grad, tar jeg gjerne imot dette, klarte ikke finne noe på det selv. Alt jeg vet er at norge importerer sinnsyke mengder soya som er dyrka i regnskog, og at det er omtrent så lite bærekraftig som man får det, og totalt unødvendig i et land der de kunne vært forskynt av egen natur.

      • En liten kommentar til dette selv om tråden er eldgammel! Den mest truede kulturlandskapsformen i dag er slåttemark, ikke beitemark, som er karakterisert av at den ble slått en gang årlig og ryddet i form av å fjerne alt høyet. Det er en fantastisk landskapstype og en viktig biotoper- og i veldig liten grad en del av norsk landbruk i dag ved siden av noen få entusiaster. Det som er interessant er at der man har satt igang skjøtsel av disse områdene, så er ofte beiting “optional”, ikke nødvendig for opprettholdelse av enga, og til og med ofte klassifisert som “vanskelig å få til”. Når det er sagt, så vil og bør beitedyr være en del av løsningen på opprettholdelse av ønskede naturtyper i mange tilfeller, men det er uavhengig av kjøttforbruk, fordi majoriteten av kjøttforbruket vårt har veldig lite med landskapsopprettholdelse å gjøre. Personlig tror jeg celledyrket kjøtt kommer til å ta over store deler av markedet om et noen tiår, og det vil uansett bli en reduksjon i etterspørselen og bruk av dyr (og beitedyr), og *akkurat* som i dag så vil vi være avhengig av tiltak med tilhørende støttemidler for å adressere kulturlandskapspleie.

  • Digget du denne? Sjekk disse godsakene...

    (2)

    One pot restefest

    (4)

    Gazpacho

    (3)

    Blomkålceviche - sommerens fresheste rett

    (16)

    Drømmesalat

    🤯 DEN så jeg ikke komme! Hva svarer bonden når vegetarentusiasten spør om vi spiser for mye kjøtt i Norge?⁠

    Veeeel: Som dere ser over, så svarte han JA!⁠👍🏼

    Og det er ikke en random bonde jeg har med meg, det er selveste lederen av Norsk bonde- og småbrukarlag Tor Jacob Solberg @tj.solberg ! 🤩

    I episoden diskuteres blant annet:⁠
    🚜 Bør vi spise så mye kjøtt i Norge som vi gjør i dag? ⁠
    🚜 Hva slags landbruk bør vi ha? ⁠
    🚜 Hvor mye import har vi egentlig?⁠
    🚜…og hvorfor klager bøndene hele tiden på dårlige lønnsvilkår? Er det virkelig så ille?⁠

    ❤️ En kjempefin prat mellom to som er veldig enige om mye, tross at de fleste antageligvis ikke tror det. ⁠

    Håper du sjekker ut podkasten hos @podimo_no ! Kommenter INNEN 2030 under, så sender jeg deg linken direkte😘 hååååper på lytterekord av denne!



    ...

    2111 87

    reklame NÅDE Anders om han ikke kjøper inn Magnesium før påske!😡⁠
    Neida, eller jo litt! For magnesium er det ENESTE tilskuddet jeg alltid tar, og aldri glemmer å ta med på ferie. Jeg sover rett og slett mye dårligere uten. 🥴⁠

    😴 Både Anders og jeg merker kjempeforskjell på «urolige bein» og «småkramper» om natten når vi husker å ta magnesium før leggetid. Jeg opplever at det får meg til å sove litt bedre – det ser i alle fall sånn ut på HRV-resultatene fra Oura-ringen og pulsklokka mi, for å si det sånn.⁠

    🤩 Jeg har brukt magnesium i MANGE år, men i det siste har jeg gått over til Soloray Magnesium Glysinat som jeg kjøper hos @sunkost - og som virker kjempebra på meg! Denne magnesiumformen (magnesiumglysinat) er kjent som en av de mest lettopptakelige sammenliknet med andre magnesiumkilder, i tillegg til at den er skånsom for magen ❤⁠

    😎 Så hvis du har lette kramper, for eksempel om natten, enten uten grunn eller fordi du holder på med intensiv trening – som påvirker elektrolyttbalansen, altså saltbalansen i kroppen, som igjen påvirker muskelfunksjonen – så prøv gjerne magnesium.⁠

    💚 Ingen er like, derfor er ikke kosttilskudd det heller. Gå innom din nærmeste Sunkost, så hjelper de deg med å finne noe som passer for akkurat deg – de kan så utrolig mye!⁠

    #sunkost #magnesium
    ...

    624 37

    reklame 📚Visste du at du kan få tak i tusenvis av leste bøker på @bookisofficial ? Du kan også selge bøkene du har lest der! Masse påskekrim der nå!

    Min ene sønn er helt forelsket i Harry Potter-universet, og fikk en superfin bok fra Bookis her en dag🫶 skriver reklame fordi jeg kjenner gründeren, men dette er kun en HEIE post, håper du heier med meg👍🏼

    Sjekk ut @bookisofficial , vi trenger flere sirkulære forretningsmodeller som dette og vi må vise at vi er med🤹🏼‍♀️🤩

    @lassebrurock
    ...

    133 7