Debattinnlegg 3 i Aftenposten: Dobbelt så mye utslipp fra husdyrhold som Almås hevder
Dette innlegget er publisert i en forkortet versjon hos Aftenposten papir 24. juli. Under er det originale innlegget. Digital versjon hos Aftenposten her.
Bakgrunn:
10.juli hevder Reidar Almås at Eit godt måltid med raudt kjøtt, norske poteter og grønsaker er eit klimavenleg og berekraftig måltid . Dette mener jeg at er en misvisende påstand og skriver deretter dette svaret til Almås.
16.juli skriver han et nytt svar til meg som han titulerer: “Vegansektene går inn i matfeltet med tunnelsyn, de gjør stor skade på klimasaken“
18.juli svarer Almås med Om det er kjøtt, grønsaker eller korn: Norske bønder må produsere det forbrukeren vil ha hvor han også sier at klimautslippene er ubetydelige i norsk sammenheng. Under er mitt tilsvar til dette.
Oppdatering: Faktisk.no har nå sjekket mine utsagn opp mot Reidar Almås, og jeg får fullt medhold i at Almås har “faktisk helt feil” om at norsk kjøtt står for under halvparten av utslippene fra landbruket. Her er Faktisk.no artikkelen.
Debattinnlegg 3: Dobbelt så mye utslipp fra husdyrhold som Almås hevder
Jeg var innstilt på at siste ordet var sagt fra meg da jeg refererte til flere hundre studier i mitt innlegg 17.juli. Det er gledelig at Almås i sitt innlegg fra 18.juli nå innrømmer at kjøtt ikke er klimavennlig i seg selv, og at det krever kostholdsendringer for å få reduksjon i utslipp. Likevel må jeg rette han når han i samme innlegg påstår at utslippene i Norge er lave i forhold til resten av verden. Det norske folk fortjener å vite at det er dobbelt så mye utslipp som Almås hevder, han har rett og slett regnet feil, eller blingset på tonn vs prosent.
Direkte feil av Almås
Almås refererer til “I Norge har Miljødirektoratet slått fast at utslepp frå alle husdyr og gjødsel frå desse husdyra står for under halvparten, eller 3,2 prosent, av klimagassutsleppa på i alt 8,4 prosent frå eit samla landbruk.” Det er feil. Almås sin egen kilde oppgir at husdyrhold står for 3,2 millioner tonn, altså tonn, ikke prosent. Dette utgjør 6,1% av totale utslipp i Norge – ikke 3,2%. Cicero – norsk senter for klimaforskning forklarer i sin rapport i mai at “Animalske produkter utgjør rundt 80% av konsumutslippene til mat. Kjøtt utgjør rundt 12% av den totale mengden mat nordmenn spiser, men står for hele 46% av matutslippene.”
Ved første øyekast kan det virke som at Norge har et lavere (altså 6,1%) klimautslipp fra husdyrhold enn de 10-15% som min oppgitte kilde, RMIT og Lancaster, viser til Det som imidlertid er viktig å huske på i denne forbindelse er at prosenter ikke sier noe om faktiske utslippstall. Norge har for eksempel betydelig høyere utslipp fra olje og gass enn de fleste andre land. Dette gjør at andre utslippsområder vil få en lavere prosentandel av våre totale utslipp. Det er enda mer interessant å se på utslipp per person, og her kommer Norge svært dårlig ut. Av 130 land som EU har undersøkt, er det kun 23 land som har høyere utslipp per person enn Norge når man ser på utslipp fra storfe. (Food and Agricultural Organization of the United Nations, FAO).
Endelig er vi enige
Det er flott at Almås endelig anerkjenner at utslipp fra denne sektoren ikke er bærekraftig, det var jo hele poenget med debatten. Han refererer selv til følgende fra Norsk institutt for bioøkonomi: “Dersom redusert produksjon av kjøtt frå storfe og sau i Norge skal føre til en reduksjon av klimagasser frå matproduksjonen globalt, må den følges opp med en tilsvarende endring i kostholdet, og ikkje med økt import.” Endelig er vi helt enige. Det norske folk har økt sitt kjøttkonsum med 50% siden Berlinmuren falt i 1989, vi kan med andre ord helt fint leve med et betraktelig lavere kjøttkonsum enn i dag. Jeg ber bare om at professorer og andre som uttaler seg ikke gir inntrykk av at vi må spise kjøtt i store mengder for å overleve, ei heller at det hjelper oss mot å nå klimamålet til Parisavtalen.
Det er viktig å påpeke igjen at det selvsagt må reduseres kraftig i fossile brensel, men det ene utelukker ikke det andre.
Vi spiser for mye kjøtt
Man kan ha mange grunner til hvorfor man ønsker å spise kjøtt, og Almås har i sine innlegg pekt på alt fra åpne landskap til selvforsyningsgrad og god smak. Alt dette må gjerne Almås mene noe om, og det er opp til leseren å avgjøre hvor mye disse parametrene skal spille inn når man tar sine matvalg. Men det Almås ikke kan gjøre er å trekke frem klimakortet og si at rødt kjøtt er bærekraftig og klimavennlig, for så å oppgi feilaktig utslippsstatistikk. At nordmenn “trivs best i åpne landskap” er muligens sant det. Men vi trives også best i fly fremfor tog, og bil fremfor buss. Det i seg selv er selvfølgelig ikke et argument for at kjøtt er bærekraftig, eller nødvendig i de mengdene vi spiser i dag.
Jeg håper dette setter punktum for denne debatten, og at vi nå alle er enige om at rødt kjøtt dessverre ikke er klimavennlig, uansett hvor det kommer fra.
Nei, det er ikke forbrukere som bestemmer hvor mye kjøtt de skal spise – det er politikere, milliardsubsidier og omsetningsloven/reklame via Matprat,no. Staten gjør kjøttet ekstra billig og attraktivt, og bønder inndras penger for kjøttreklame/omsetningsavgift.
Og dette skjer samtidig som 50% nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og 80% – for mye mettet fett (der hovedkilden er meieri etterfulgt av rødt kjøtt) – kildene finnes her https://hepla.no/om-helsepersonell-for-plantebasert-kosthold/hva-har-vi-gjort-hittil/innspill/
I Norge kommer hele halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, noe WHO fraråder å spise på regelmessig grunnlag selv i små mengder.
Samtidig er kjøttreklame (fremming av kjøttomsetning) lovfestet i Norge. Omsetningsloven fra 1936 har formål å fremme omsetning av blant annet kjøtt, ved at produsentene innbetaler en såkalt omsetningsavgift når de leverer kjøtt og andre produkter (3,4,5):
«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»
«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»
Slik bruker staten våre skattepenger – for å tvinge frem/øke forbruket av helseskadelig mat som nordmenn allerede spiser for mye av. Sjekk kildene her
https://hepla.no/hjem/helsefordeler-plantebasert-kosthold/kjott-og-helse/
Hei, jeg har fulgt debatten på Aftenposten og synes den har vært interessant. En ting som jeg savner er diskusjon om norsk kjøtt vs importerte grønnsaker. Jeg vet ikke hvor høy andel av grønnsakene som er importert, og i så fall, hvor stort utslipp av klimagasser det medfører. Bønner av ulike slag er et eksempel på produkt som ofte inngår i vegetarkost og som importeres. Å ta høyde for dette synes jeg hører med for at debatten skal ha rot i virkeligheten. Cicero rapporten baserer seg på norsk kjøtt og norske grønnsaker. Har du noen referanser til noen som har sett på dette?
Så flott at du stiller dette spørsmålet:)
Raskt så finner jeg denne kilden som sammenstiller tall fra nbio og cicero: https://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/klimagassutslipp-fra-matvarer.html
I tillegg er denne mer forklarende for hvorfor importert mat ikke nødvendigvis har høyt utslipp: https://www.faktisk.no/faktasjekker/JE6/nei-rodt-kjott-fra-breim-er-ikke-bedre-for-klimaet-enn-avokado-fra-chile?fbclid=IwAR3MaWPEGOtgphd0oAUp5Z9KfQWb9CNxx3DwoGzBmbZFNSnmrv12zP8116M
Det som er vanskelig med dyrehold er jo nettopp at vi ikke ser forurensningen. Hvis kua hadde rapet eksos hadde det ikke vært noen diskusjon.
Takk for spørsmål, bare spør igjen:)
Importerte grønnsaker er bare et sidespor i den store debatten om kjøtt og plantekost. Det er ingen som spiser importerte grønnsaker istedenfor kjøtt. Mesteparten av importerte grønnsaker spises nettopp av kjøttetere – i tillegg til kjøtt som ofte baseres på importerte råvarer som kunne bli spist av mennesker direkte, istedenfor å gå veien om dyrekropp, med mye tapt næring som følge. Siterer master i samfunnsernæring Nina C. Johansen: “Det finnes hundrevis av spiselige matplanter. Flere av disse kan vi dyrke mer av i Norge. Erter og bønner er en ypperlig, sunn, miljøvennlig og bærekraftig erstatning for kjøtt. I disse plantene er mye protein av god kvalitet, rikelig med jern, drøssvis av sunne plantestoffer, og samtidig forsvinnende lite mettet fett. Det er dette som er basismatvaren for protein – og det er dette vegetarianere, veganere og andre med et mer plantebasert kosthold spiser i stedet for kjøtt.” https://www.nationen.no/motkultur/debatt/kjott-versus-avokado-igjen/
Rødt kjøtt er kanskje ikke klimavennlig, men det er miljøvennlig. Det er faktisk miljøessensielt.
24% av alle truede, rødlistede arter lever i beite og slåttemark. Det er 685 arter som trenger kua og sauen for å ikke dø ut.
Videre lever tusenvis av andre, ikke enda truede arter, også i det landskapet nettopp produksjon av rødt kjøtt skaper.
For å nevne noen som burde være av spesiell interesse for Hanne-Lene Dahlgren: humler, bier og sommerfugler lever den delen av livet der de ikke pollinerer maten vår i beitemark og slåtteeng. Uten beitedyr som holder landskapet åpen forsvinner insektene som pollinerer grønnsakene du spiser.
Du skriver dette som om beitedyr er optional og kan velges vekk:
“At nordmenn «trives best i åpne landskap» er muligens sant, det. Men vi trives også best i fly fremfor tog, og bil fremfor buss. Det i seg selv er selvfølgelig ikke et argument for at kjøtt er bærekraftig eller nødvendig i de mengdene vi spiser i dag.”
Men sannheten er at å fjerne beitedyra ville direkte ført til utryddelsen av nesten hver tredje art i fastlands-Norge, fra sopper, til insekter, til planter. Inkludert pollinatorene som gjør ett plantebasert kosthold mulig for deg Hanne-Lene.
Uten ku og sau: Den største masseutryddelsen av arter i Norge i skreven historie.
Så nok en gang, er den eneste tingen man ser på CO2, så er rødt kjøtt negativt. Ser du på natur og miljø, så er rødt kjøtt helt nødvendig. Og dette er fakta. Den endeløse misjoneringa mot rødt kjøtt kan være dråpen som får en art villbie eller humle til å dø ut gjennom mindre etterspørsel og dermed økt gjengroing.
Hvis du fortsetter å skrive artikler om rødt kjøtt uten å nevne dette aspektet om biologisk mangfold blir det vanskelig å ta ditt miljøengasjement alvorlig.
Hei Roy-Helge!
Flott at du tenker på dette:)
Jeg tror likevel du glemmer at jeg ikke sier at vi skal kutte ut kjøtt helt.
Rødt kjøtt er nemlig årsaken til store deler av tap av artsmangfold i dag https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048969715303697 via den masseproduksjonen vi har i dag.
https://www.wwf.org.uk/updates/appetitefordestruction
Jeg vil gjerne se en kilde på det du skriver om at hver tredje art i fastlands-Norge vil bli utryddet om vi ikke hadde beitedyr.
Husk igjen at jeg mener at vi må redusere mengdene kjøtt, og siden vi spiste halvparten av det vi gjør i dag for veldig få år siden så er jeg litt nysgjerrig på hva som eventuelt gjør at vi ikke kan leve sånn i dag.
Helt greit at du ikke vil ta meg alvorlig, det begynner jeg å bli vant til nå. Setter likevel pris på at du skriver til meg direkte her.
Det stemmer at kulturlandskapet må hindres fra gjengroing, om ikke tar det over for blomster som biene lever av og det blir dermed færre bier. Om nå hele landet hadde blitt vegetarianere hadde man selvfølgelig klart å finne en løsning på dette (det er jo ikke bare husdyr som kan renske opp i skau), men det er jo svært usannsynlig. Derfor ser jeg ikke på oss vegetarianere som lite gjennomtenkte i så måte – ved å kjempe kampen vi gjør for dyra og miljøet bidrar vi ikke til at norge skal gro igjen, det kommer ikke til å bli en aktualitet uansett, vi sørger derimot for å få med oss _noen_ og derimot _mindre_ kjøttkonsum. Dessuten er jeg en forkjemper for at de dyra som er faktisk skal beite i mark, ikke ales opp på kraftfor fra regnskogen. Om noen har tall på hvor mange kjøtt- og meieriprodusenter som lar dyra beite og i hvor stor grad, tar jeg gjerne imot dette, klarte ikke finne noe på det selv. Alt jeg vet er at norge importerer sinnsyke mengder soya som er dyrka i regnskog, og at det er omtrent så lite bærekraftig som man får det, og totalt unødvendig i et land der de kunne vært forskynt av egen natur.
En liten kommentar til dette selv om tråden er eldgammel! Den mest truede kulturlandskapsformen i dag er slåttemark, ikke beitemark, som er karakterisert av at den ble slått en gang årlig og ryddet i form av å fjerne alt høyet. Det er en fantastisk landskapstype og en viktig biotoper- og i veldig liten grad en del av norsk landbruk i dag ved siden av noen få entusiaster. Det som er interessant er at der man har satt igang skjøtsel av disse områdene, så er ofte beiting “optional”, ikke nødvendig for opprettholdelse av enga, og til og med ofte klassifisert som “vanskelig å få til”. Når det er sagt, så vil og bør beitedyr være en del av løsningen på opprettholdelse av ønskede naturtyper i mange tilfeller, men det er uavhengig av kjøttforbruk, fordi majoriteten av kjøttforbruket vårt har veldig lite med landskapsopprettholdelse å gjøre. Personlig tror jeg celledyrket kjøtt kommer til å ta over store deler av markedet om et noen tiår, og det vil uansett bli en reduksjon i etterspørselen og bruk av dyr (og beitedyr), og *akkurat* som i dag så vil vi være avhengig av tiltak med tilhørende støttemidler for å adressere kulturlandskapspleie.