Valg 2021: Hvilke partier er mest dyrevennlige?

“Det sier mye om et folk, hvordan de behandler sine svakeste”

Det er lite snakk om dyrevern i norsk politikk, derfor er det ikke lett å vite hva de ulike partiene mener. En som kan ufattlig mye om dette er en av mine store helter: Norun Haugen. Norun gikk undercover i fem år for å avsløre at ikke alt var som det skulle i norsk svineproduksjon, og har siden den gang kjempet for dyrene. Hun jobber som rådgiver på dyrevelferd, og lever for å kjempe for at dyrene vi holder i Norge skal behandles bedre.

Hun har gjort en kjempejobb før valget i år, og vurdert hvert enkelt parti etter diverse “Dyrevennlige-kriterier”. Jeg synes dette var veldig nyttig, og spurte derfor om hun ville dele dette i mine kanaler også, så flere får nytte av dette.

Under finner du Norun sine begrunnelser for karakterene, men for de som kun er ute etter poengene, så er de som følger:

MDG – 6/6 hjerter
Venstre – 5,5/6 hjerter
SV: 5/6 hjerter
Rødt: 4,5/6 hjerter
FRP: 2,5/6 hjerter
Høyre:2,5/6 hjerter
AP: 1,5/6 hjerter
Krf: 0,5/6 hjerter
SP: 0/6 hjerter

Håper dette gjør deg klokere på partienes holdning til dyrevern, og at du støtter Norun i hennes arbeid ved å følge på Instagram eller enda bedre, gi til hennes Patreon. Det gjør jeg hver måned.

Hilsen Hanne-Lene

Innledning fra Norun Haugen

Først vil jeg være tydelig på at jeg er partipolitisk uavhengig og samarbeider og heier på alle partier som ønsker å bedre dyrevelferden. Mitt mål er nettopp at alle partiene skal prioritere dyrevelferd og bli best mulig på dette området.

Jeg vil også få frem at partiene som kommer dårlig ut, likevel kan ha enkelte representanter som skiller seg ut og som ønsker å jobbe for bedre dyrevelferd enn det partiet de tilhører går inn for. Det kan være vanskelig å stå i en slik situasjon, men slike enkeltpersoner er veldig nødvendige og viktige for å presse partiene fremover.

Vurderingene jeg har gjort er basert på en analyse der jeg har gjennomgått:
– partienes nye program for neste stortingsperiode (2021-2025)
– oppfølging av dyrevelferdspunkter i partiprogram (2017-2021)
– og aktivitet på Stortinget i samme periode (alternative statsbudsjett, forslag, voteringer, statsbudsjett osv.)
I tillegg har jeg lagt noe vekt på mine erfaringer fra politisk arbeid de siste to årene. Jeg har snakket med representanter fra alle partiene på Stortinget og har også samarbeidet med flere partier om bedre dyrevelferd. Jeg har derfor opparbeidet meg en del innsikt i hvor partiene står i dyrevelferdsspøsmål.

Slike erfaringer kan være viktige å fremheve i de tilfellene der det er behov for nyansering eller der skriftlige kilder mangler. Jeg har ellers avgrenset områdene jeg har sett på til det som har direkte relevans for dyrevelferd. I min vurdering av hvor på skalaen partiene befinner seg, har jeg også skilt mellom tiltak som vil ha liten effekt og tiltak som vil ha en betydelig effekt på dyrevelferden, der sistnevnte teller mest. Videre har jeg skilt mellom forpliktende og spesifikke formuleringer (“vil bedre velferden til grisene ved å øke arealet i innendørs drift”) og mer generelle som ikke gir en reell forpliktelse (“vil ha strenge dyrevelferdskrav”).

Til slutt vil jeg minne om at det til syvende og sist er dere som må vurdere hva som er viktig for dere når dere skal stemme. For noen er f.eks. landbruksdyrenes levekår viktigst, mens for andre er det arbeidet mot dyrevelferdskriminalitet. Mine vurderinger og informasjon er ment for å skape økt bevissthet og være veiledende.

Miljøpartiet De Grønne – så dyrvennlige er de

MDG får 6 av 6 hjerter og er et dyrevennlig parti

MDG har en progressiv dyrevelferdspolitikk som dekker de fleste områder og dyr, fra bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet til vridning av tilskudd i landbruket slik at mindre intensiv drift med bedre dyrevelferd prioriteres. Dyrevelferdspolitikken deres er styrket i deres nye partiprogram, blant annet ved å inkludere griseindustrien som en av industriene de ønsker å omstille i en mer dyrevennlig retning. På Stortinget stemmer de konsekvent til fordel for dyrene, og har også fremmet flest forslag.

MDGs dyrevelferdspolitikk fremstår troverdig ettersom de forsøker å følge opp målene i praktisk politikk. Det er for eksempel et ganske godt samsvar mellom de fleste punktene i deres forrige partiprogram og deres aktivitet i Stortingsperioden 2017-2021. De prioriterer i stor grad landbruksdyrene, og har også vist hvordan de i praksis vil gjennomføre noen av velferdsforbedringene gjennom sitt alternative jordbruksoppgjør (2021). I sine alternative statsbudsjett har de også satt av en del midler til flere dyrevelferdstiltak, fra forskning på alternativer til dyreforsøk til en merkeordning på animalske produkter.

En utfordring i dag er at ansvaret for dyrevelferd ligger under Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet. Dyrevelferdspolitikken og tilsyn med dyrehold blir derfor kontinuerlig veid opp mot økonomi og næringsinteresser, og i dag vektlegges slike interesser i altfor stor grad. Det er derfor veldig positivt at MDG ønsker å overføre ansvaret for dyrevelferd til Klima- og miljødepartementet og et Dyretilsyn.

Oppsummert: MDG ønsker å bedre dyrevelferden gjennom aktiv bruk av insentiver samtidig som de vil stille strengere krav. De vil gjennomføre både strukturelle grep og reformer som kan gi betydelige velferdsforbedringer for mange dyr. De er også det partiet som tydeligst kobler høyt kjøttforbruk i sammenheng med stort produksjonspress på dyrene og dårlig dyrevelferd. Derfor vil de også redusere kjøttforbruket.Siden partiet har såpass mange dyrevelferdspunkter, er det viktig at de gjør tydelige prioriteringer for at det skal være realiserbart. I tillegg må dyrevelferd bli en av hovedsakene i eventuelle forhandlinger med andre partier.

Venstre– så dyrvennlige er de

Venstre får 5,5 hjerter av 6 hjerter og er et dyrevennlig parti

Venstre er et parti som setter dyrevelferd høyt, og er det partiet som hittil har vist størst vilje til å prioritere dyrene i viktige politiske beslutningsprosesser. Venstre hadde avvikling av pelsdyrnæringen som en av sine viktigste saker i regjeringsforhandlingene, og klarte å få gjennomslag for et forbud mot pelsdyroppdrett selv om de tre andre regjeringspartiene egentlig var i mot et forbud. Venstre har også vært en pådriver for at regjeringen har utvidet dyrepoliti-ordningen til å bli landsdekkende.

Venstre sitt nye partiprogram dekker flere viktige områder, og landbruksdyrene er prioritert. De vil ha en utfasing av hurtigvoksende kyllingraser i kyllingindustrien, og forbud mot kverning av levende hannkyllinger, avl som fører til lidelse for dyrene, og CO2-bedøvelse av gris. De vil også ta i bruk insentiver som kan stimulere til bedre dyrevelferd i landbruket, støtte merkeordninger som gjør det enklere for forbrukerne å velge dyrevennlige produkter, og redusere kjøttforbruket. Det er veldig positivt at de vil skjerpe kravene til inne- og utemiljø for landbruksdyrene, men de burde ha konkretisert noen tiltak. F.eks. tilgang på uteareale for gris eller økt areal innendørs.

Venstre bevilget midler til arbeid mot dyrevelferdskriminalitet i sitt alternative statsbudsjett (2018). Samsvaret mellom forrige partiprogram og Venstre sin praktiske politikk er veldig god på noen områder. Det er særlig samsvar når det gjelder avvikling av pelsdyroppdrett og etablering av landsdekkende dyrepoliti. Venstres aktivitet (voteringer og forslag) på Stortinget i perioden 2018-2021 bærer preg av at de har samarbeidet med partier som ikke er like opptatt av dyrevelferd. Alle partier som sitter i en regjering må inngå kompromisser og kan ikke stemme uavhengig og fritt slik som opposisjonspartiene kan. Sammen med regjeringen har ikke Venstre gjennomført noen betydelige velferdsforbedringer for landbruksdyrene og de har måttet stemme i mot de fleste dyrevelferdsforslag som bedre levekår for griser og utredning av dyrevelferdsmerking. Dette betyr imidlertid ikke at Venstre ikke ønsker noen endringer for landbruksdyrene, og jeg opplever at de har forsøkt å få gjennomslag i regjering for blant annet utfasing av kirurgisk kastrering av hanngris og tilskudd til dyrevelferdstiltak i landbruket. Venstre har også påvirket regjeringen i en mer dyrevennlig retning.

Oppsummert: Venstre prioriterer dyrene når det virkelig gjelder, og er opptatt av å bruke positive virkemidler for å stimulere til bedre dyrevelferd fremfor å bare stille strengere krav. Dette er positivt, og kan bidra til økt oppslutning om forslagene.

Sosialistisk Venstreparti– så dyrevennlige er de

SV – Sosialistisk Venstreparti får 5 av 6 hjerter, og er et dyrevennlig parti

SV har hatt et betydelig løft i sin dyrevelferdspolitikk. Deres stortingsrepresentant Arne Nævra som også satt i programkomiteen har spilt en viktig rolle i dette løftet, og fortjener honnør for sin gode innsats for dyrene på Stortinget.

SVs nye partiprogram inneholder flere konkrete punkter om dyrevelferd sammenlignet med forrige program, og de har prioritert landbruksdyrene. De vil bedre levekårene til kylling og gris, og legge til rette for at flere dyr skal få tilgang på uteareale, ved å blant annet øke husdyrtilskuddet til bønder som lar grisene få være ute. De vil redusere bruken av dyr i forsøk, forby burhøns og fase ut bruken av rensefisk i oppdrettsanlegg. SV vil at avl i større grad skal ivareta dyrehelse, og ønsker bruk av “sunnere raser” i grise- og kyllingproduksjonen. Jeg savner imidlertid et punkt om at hurtigvoksende kyllingraser skal fases ut.

SV har forsøkt å følge opp dyrevelferdspunktene i sitt forrige partiprogram på Stortinget (2017-2021), og har også gått lenger enn programmet i noen saker. De har vært et av de mest aktive partiene for dyrevelferd på Stortinget i inneværende periode, og har fremmet flere forslag som handler om dyrevelferd, som strengere krav til levemiljø for gris, endring av tilsynspraksis i Mattilsynet, samt utredning av statlig dyrevelferdsmerking på animalske produkter. De bevilget midler til etablering av en slik merkeordning og økte midler til Mattilsynet i sitt alternative statsbudsjett (2021). På Stortinget stemmer de i hovedsak til fordel for dyrene under voteringer. Det er positivt at SV under komitebehandlingen av jordbruksoppgjøret (2021) foreslo å opprette et eget tilskudd til dyrevelferdstiltak i landbruket, men de burde også ha bevilget midler til dette i sitt alternative statsbudsjett. SV har den siste tiden gitt signaler om at de ønsker å dele opp Mattilsynet og opprette et eget Dyretilsyn. De har imidlertid ikke programfestet dette, så det er usikkert i hvilken grad dette vil følges opp i praktisk politikk.På Stortinget har SV fremmet og støttet forslag til reduksjon i kjøttforbruket, men de har ikke programfestet dette i sitt nye program. Det er derfor utydelig hvor de står i denne saken.

Oppsummert: SV er opptatt av dyrevelferd og har styrket seg på området. De vil kombinere insentiver med strengere krav for å bedre dyrevelferden. Det er veldig viktig at SV prioriterer dyrene høyt i eventuelle forhandlinger med andre partier hvis målene skal være realiserbare. Dette er spesielt nødvendig ved samarbeid med partier som har svakere dyrevelferdspolitikk.

Rødt– så dyrvennlige er de

Rødt får 4,5 av 6 hjerter og er et dyrevennlig parti

Rødt har hatt en stor forbedring i sin dyrevelferdspolitikk, og deres nye partiprogram inneholder konkrete forslag til velferdsforbedringer for mange dyr. Selve programmet fortjener høyere score enn 4,5, men det som trekker ned er at de ikke har prioritert dyrene i noen særlig grad i sin praktiske politikk på Stortinget (2017-2021).

Rødt sitt nye partiprogram strekker seg fra en økning i strafferammen for dyremishandling til premiering av bedre dyrevelferd i landbruket. De vil prioritere velferdsforbedringer for kylling og gris, og forby fiksering av purker og kverning av levende hannkyllinger. Det er positivt at de mener at dyreraser med skadelige egenskaper ikke skal brukes eller avles på, men de burde ha spesifisert at hurtigvoksende kyllingraser må fases ut. Rødt er et av to partier som vil legge til rette for mer samvær mellom mor og avkom i landbruket. Dette er positivt ettersom separasjon av ku og kalv i melkeproduksjonen utgjør et betydelig dyrevelferdsproblem. Av mer strukturelle grep, vil de jobbe for at ansvaret for dyrevelferd skal overføres fra Landbruksdepartementet og Mattilsynet til Klima- og miljødepartementet og et eget Dyretilsyn.

Rødt har stemt for de fleste dyrevelferdsforslag på Stortinget (2017-2021) som bedre levekår for gris, endring i Mattilsynets tilsynspraksis og bedre velferd i fiskeoppdrett. Det er et ganske godt samsvar mellom voteringene deres og dyrevelferdspunktene i forrige partiprogram. De har ikke fremmet egne dyrevelferdsforslag, foruten om et forslag om en uavhengig gjennomgang av dyrevelferden i husdyrnæringene (2021). I sitt alternative statsbudsjett (2021) har de bevilget økte midler til Mattilsynets arbeid i grise- og fiskeindustrien og til forskning på alternativer til dyreforsøk.Kjøttreduksjon er ikke nevnt i deres nye program. På Stortinget har de både stemt for og imot forslag om kjøttreduksjon.

Oppsummert: Rødt har hatt en positiv utvikling på dyrevelferdsområdet, og vil både skjerpe regelverket og ta i bruk insentiver for å bedre dyrevelferden. Fremover er det viktig at den positive utviklingen fortsetter, og at de tar en aktiv rolle med å forbedre dyrevelferden i praktisk politikk.

FrP– så dyrvennlige er de

Fremskrittspartiet FrP får 2,5 av 6 hjerter, og er noe opptatt av dyrevelferd.

FrP har et stort engasjement i saker om dyrevelferdskriminalitet, og får uttelling for å ha vært en viktig pådriver for både etableringen av og utvidelsen av dyrepoliti-ordningen (slik at den ble landsdekkende). De gikk også med på Venstres krav i regjeringsforhandlingene om å avvikle pelsdyrnæringen, men har vært tydelige på at avviklingen ikke er i tråd med deres politikk. I opposisjon bidro de til at avviklingen ble vesentlig dyrere.I deres nye partiprogram (2021-2025) vil de videreføre innsatsen mot dyrevelferdskriminalitet ved å innføre strengere straffer mot dyremishandling og sikre et operativt dyrepoliti i hele landet. I sitt alternative statsbudsjett (2021) bevilget de midler til å etablere dyrepoliti i de resterende politidistriktene slik at ordningen ble landsdekkende, og tok dette med inn i budsjettforhandlinger med regjeringen (for Statsbudsjettet 2021).

Engasjementet for dyrene stopper imidlertid der, og i programmet mangler det konkrete tiltak som kan utgjøre en betydelig forskjell for dyrene. Dette gjelder spesielt levekårene til landbruksdyrene, der de ønsker å “stille strenge objektive krav til dyrehold, slaktetransport og slakting av dyr.” Dette er en lite forpliktende formulering og sier ingenting om hva de konkret vil gjøre for landbruksdyrene. De får også trekk for å ikke ha tatt initiativ til å gjennomføre velferdsforbedringer i landbruket da de hadde landbruksministeren (2017-2019). FrP er veldig kritiske til å redusere kjøttforbruket, og har stemt imot alle forslag til reduksjon. FrP vil reformere Mattilsynet for å gjøre dem bedre rustet til å sikre dyrevelferden, men de foreslår også et stort effektiviseringskutt i driftsmidlene til Mattilsynet i sitt alternative statsbudsjett (2021). De vil at dyrepolitiet skal overta Mattilsynets oppgaver med dyrehold, men dette vil kreve en stor omorganisering og endring av ordningen og mye ressurser, og FrP burde ha skrevet noe om hvordan dette skal løses for at det skal fremstå realiserbart. På Stortinget har FrP hovedsakelig stemt i mot dyrevelferdsforslag, selv om de i perioden i opposisjon har stått fritt til å stemme for. De har ikke fremmet egne dyrevelferdsforslag mens de har sittet i opposisjon.

Oppsummert: FrP er opptatt av å bekjempe dyrevelferdskriminalitet, men har ingen politikk for å løse de store dyrevelferdsutfordringene i f.eks. landbruket som ikke er knyttet til lovbrudd.

Høyre– så dyrvennlige er de

Høyre får 2,5 av 6 hjerter.

De har noe fokus på dyrene, og er ikke blant partiene som leverer dårligst på dyrevelferd. Sammen med regjeringen har Høyre vært med på å opprette et landsdekkende dyrepoliti. De gikk med på Venstres krav i regjeringsforhandlingene om en avvikling av pelsdyrnæringen, og får ekstra uttelling for dette. Både fordi det er en viktig dyrevelferdssak, men også fordi det viste en vilje til å gjennomføre dyrevelferdstiltak selv om det går imot deres eget partiprogram.

Høyres nye partiprogram (2021-2025) er styrket på området som gjelder bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet. De vil øke strafferammen og bøtesatsene for dyremishandling, ha lavere terskel for å avvikle dyrehold med dårlig dyrevelferd, styrke det landsdekkende dyrepolitiet og at flere dyremishandlingssaker skal havne i domstolene. Partiprogrammet er imidlertid svekket på andre områder. De har fjernet punktet om at forbrukerne skal få mer informasjon om produksjonsmåter for kjøtt og at de vil legge til rette for at forbrukerne kan ta dyreetiske valg. De har også fjernet punktet om utredning av ID-merking av hund og katt. For landbruksdyr har Høyre en formulering om at det skal være høye krav til dyrevelferd for alle husdyr. Dette er en lite forpliktende formulering som ikke sier noe konkret om hva Høyre vil gjøre for landbruksdyrene. Den samme formuleringen var også med i deres forrige partiprogram uten å ha reell betydning for deres dyrevelferdspolitikk på Stortinget (2017-2021).

Høyre har sittet med mange representanter i regjeringen og har derfor hatt en unik mulighet til å jobbe for betydelige velferdsforbedringer, en mulighet de ikke har benyttet seg av og som de får trekk for. Sammen med regjeringen har Høyre stemt imot de fleste dyrevelferdsforslag. De har ikke programfestet at de vil redusere kjøttforbruket og har stemt i mot forslag om reduksjon. De vil øke grøntproduksjonen.

Oppsummert: Høyre er opptatt av å bekjempe dyrevelferdskriminalitet, men har ingen politikk for å løse de store dyrevelferdsutfordringene i f.eks. landbruket som ikke er knyttet til lovbrudd.

Arbeiderpartiet– så dyrvennlige er de

Arbeiderpartiet får 1,5 av 6 hjerter, og prioriterer dyrene i liten grad i både praktisk politikk og i partiprogram.

Arbeiderpartiet har noe mer innhold i sitt nye partiprogram på dyrevelferdsområdet, men det inneholder få konkrete forslag, viktige dyrevelferdssaker er utelatt, og AP foreslår ingen tiltak som vil gi en reell forbedring i levekårene til landbruksdyrene. Et positivt punkt i det nye programmet er at krisesentre for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner skal ha et tilbud til familienes kjæledyr. AP vil også gjøre det lettere for befolkningen å ta “miljøvennlige, sunne og dyreetiske valg”. Det fremstår imidlertid uklart hva de legger i denne formuleringen, spesielt fordi de har stemt imot forslag om statlig dyrevelferdsmerking på animalske produkter. De går ikke inn for å redusere kjøttforbruket, og har stemt imot alle forslag til reduksjon. De vil styrke arbeidet med å bedre fiskehelsen, men burde ha spesifisert hvordan, og har stemt imot forslag som bruk av lukkede oppdrettsanlegg og utfasing av smertefulle avlusningsmetoder. AP vil gi mer ressurser til Mattilsynets arbeid med dyrevelferd, og i sitt alternative statsbudsjett for 2019 og 2020 bevilget de økte midler til Mattilsynet. Denne bevilgningen var imidlertid fjernet i deres alternative statsbudsjett for 2021.

På Stortinget har AP som et sterkt opposisjonsparti stått fritt til å både stemme for og fremme dyrevelferdsforslag, men har ikke benyttet seg av denne muligheten, noe de får trekk for. De har ikke fremmet egne forslag, og har stemt imot de fleste dyrevelferdsforslag, med unntak av noen punkter i forslaget om endring i Mattilsynets tilsynspraksis samt obligatorisk ID-merking av hunder og katter. AP stemte imot regjeringens forslag om avvikling av pelsdyroppdrett, MDGs forslag om premiering av raskere avvikling, og SVs forslag om utredning av importforbud mot pelsprodukter. De fremmet i stedet eget forslag til avvikling av pelsdyrnæringen med økt kompensasjon til pelsdyroppdretterne. Etter at lovforslaget om forbud mot hold av pelsdyr ble vedtatt på Stortinget (2019), har de sammen med SP og FrP bidratt til å gjøre avviklingen vesentlig dyrere.

Oppsummert: AP har lite fokus på dyrene, og har ingen politikk for å løse de store dyrevelferdsutfordringene i for eksempel landbruket. De er opptatt av å styrke Mattilsynet, men har totalt sett en for svak innsats mot dyrevelferdskriminalitet.

KrF– så dyrvennlige er de

KrF Kristelig Folkeparti får 0,5 av 6 hjerter, og er minimalt opptatt av dyrevelferd i både praktisk politikk og i partiprogram.

De får noe uttelling for å ha gått med på Venstres krav i regjeringsforhandlingene om å avvikle pelsdyrnæringen, men de har vært tydelige på at de egentlig er i mot forbudet mot pelsdyroppdrett, og avviklingen var allerede avgjort under den forrige regjeringsforhandlingen (V, H og FrP, Jeløya-plattformen, 2018). Sammen med regjeringen har de også vært med på å utvide dyrepoliti-ordningen til å bli landsdekkende, men dette var basert på de 3 andre regjeringspartienes politikk, som alle hadde styrking av dyrepoliti-ordningen i sine partiprogram (2017-2021).

KrF sitt nye partiprogram er svekket sammenlignet med deres forrige program (2017-2021). De har fjernet punktet om å redusere bruken av dyreforsøk, merking av produkter som er testet på dyr, at krav til dyrevelferd skal være strenge og så langt som mulig ivareta dyrenes artstypiske behov, og at det ikke skal tillates bioteknologi som fjerner dyrenes instinkter og egenart. I sitt nye program vil KrF ha bedre håndtering av rensefisk i oppdrettsnæringen, men de har både i regjering og i opposisjon stemt i mot forslag til bedre fiskevelferd. Når det gjelder landbruksdyrene, har de bare gjengitt Dyrevelferdsloven §3 om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger, og supplert med at de vil “arbeide for god dyrevelferd i norsk matproduksjon”. Dette er imidlertid en generell formulering som ikke har en forpliktende effekt, og den sier ingenting om hva KrF konkret vil gjøre for å bedre dyrevelferden. KrF har hatt landbruksministeren og landbruksdepartementet siden 2019, og har hatt en særskilt mulighet til å ta initiativ til å bedre dyrevelferden til landbruksdyrene. De får trekk for å ikke ha benyttet seg av denne muligheten. KrF har stemt imot de fleste dyrevelferdsforslag både mens de satt i regjering og i opposisjon. De har ikke fremmet egne forslag mens de satt i opposisjon, foruten om et forslag om å gjeninnføre forbudet mot hold av reptilarter som kjæledyr (2017). I deres alternative statsbudsjett (2018) er det ikke bevilget midler til dyrevelferd.

Oppsummert: KrF prioriterer ikke dyrene i egen politikk, og de store, viktige dyrevelferssakene er helt fraværende i nytt partiprogram.

Senterpartiet

Senterpartiet får 0 av 6 hjerter og er ikke et dyrevennlig parti.

Dyrene nedprioriteres konsekvent i både praktisk politikk og i partiprogram. De har også en lengre historikk med å motarbeide dyrevelferdsreformer. SP sitt nye partiprogram på dyrevelferdsområdet er veldig svakt, og de har ingen konkrete tiltak som kan bedre dyrevelferden. For landbruksdyr vil de “arbeide for at norsk landbruk også i fremtiden skal ha dyrevelferd i verdenstoppen basert på kunnskap om dyras behov”, men uttrykker samtidig at dyrevelferden (regelverk og driftsform) er god nok slik den er i dag. De anerkjenner dermed ikke de dyrevelferdsutfordringene som landbruket står overfor.

På Stortinget har de konsekvent stemt imot alle forslag til bedre dyrevelferd, og de har ikke fremmet egne forslag. For landbruksdyrene har de stemt i mot forslag som utegang for okser, bedre levekår for gris, dyrevelferdstilskudd, dyrevelferdsmerking på animalske produkter og endring i Mattilsynets tilsynspraksis. De vil ikke redusere kjøttforbruket, men er i stedet positive til å øke produksjonen, og har stemt imot alle forslag til reduksjon. SP har ingen politikk for dyrevelferdskriminalitet. De er opptatt av at Mattilsynet skal ha mer samarbeid med husdyrnæringene, og hovedsakelig drive med rådgivning. Det er positivt at de vil ha flere kontroller, men reaksjoner mot dyrevelferdsbrudd nevnes ikke. SP har også uttalt seg kritisk til dyrepoliti-ordningen.

I sitt alternative statsbudsjett (2021) har de bevilget midler til veterinærtjenester i distriktene og til Mattilsynet. I sitt nye partiprogram (2021-2025) har de imidlertid fjernet punktet om å styrke veterinærtilbudet i hele landet, og de nevner heller ikke at Mattilsynet skal få mer ressurser. SP stemte imot regjeringens lovforslag om avvikling av og forbud mot pelsdyroppdrett, og de stemte også imot forslaget om utredning av importforbud av pelsprodukter. Under behandlingen av pelsforbudet, fremmet SP forslag om å kansellere avviklingen og at pelsdyrnæringen skulle videreføres. De har også fremmet og støttet forslag til endring i kompensasjonsordningen som har ført til at avviklingen har blitt vesentlig dyrere.

Oppsummert: SP nedprioriterer konsekvent dyrene, og lar næringsinteresser styre sin dyrevelferdspolitikk.