fbpx

Sjekk Norges mest solgte grønne kokebøker her

Gratulerer!

Du har meldt deg inn i den vegetariske entusiastklubben.

Vilkår for bruk

INNLEDNING Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett. Forbrukerkjøp over internett reguleres hovedsakelig av avtaleloven, forbrukerkjøpsloven, markedsføringsloven, angrerettloven og ehandelsloven, og disse lovene gir forbrukeren ufravikelige rettigheter. Lovene er tilgjengelig på www.lovdata.no. Vilkårene i denne avtalen skal ikke forstås som noen begrensning i de lovbestemte rettighetene, men oppstiller partenes viktigste rettigheter og plikter for handelen.2. PARTENE Selger er Entusiast AS , Risengbakken 8, 3413 Lier, [email protected], 90814495 og betegnes i det følgende som selger/selgeren.Kjøper er den forbrukeren som foretar bestillingen, og betegnes i det følgende som kjøper/kjøperen.3. PRIS OG BETALING Den oppgitte prisen for varen og tjenester er den totale prisen kjøper skal betale. Denne prisen inkluderer alle avgifter, frakt og tilleggskostnader. Ytterligere kostnader som selger før kjøpet ikke har informert om, skal kjøper ikke bære.Selgeren kan kreve betaling for varen fra det tidspunkt den blir sendt fra selgeren til kjøperen.Dersom kjøperen bruker kredittkort eller debetkort ved betaling, kan selgeren reservere kjøpesummen på kortet ved bestilling. Kortet blir belastet samme dag som varen sendes.4. AVTALEINNGÅELSE OG LEVERING Avtalen er bindende for begge parter når kjøperen har sendt sin bestilling til selgeren.Levering er skjedd når kjøperen, eller hans representant, har overtatt tingen.8. ANGRERETT Varen er unntatt angrerettloven ved paragraf 17.3 “Digitalt innhold som ikke leveres på fysisk medium”.9. FORSINKELSE, MANGEL PÅ VAREN OG MANGLENDE LEVERING Dersom selgeren ikke leverer varen eller leverer den for sent i henhold til avtalen mellom partene, eller varen er mangelfull og dette ikke skyldes kjøperen eller forhold på kjøperens side, kan kjøperen i henhold til reglene i forbrukerkjøpslovens kapittel 5 etter omstendighetene holde kjøpesummen tilbake, kreve oppfyllelse, heve avtalen og/eller kreve erstatning fra selgeren.Ved krav om misligholdsbeføyelser bør meldingen av bevishensyn være skriftlig (for eksempel e-post).13. PERSONOPPLYSNINGER Behandlingsansvarlig for innsamlede personopplysninger er selger. Med mindre kjøperen samtykker til noe annet, kan selger, i tråd med personopplysningsloven, kun innhente og lagre de personopplysninger som er nødvendig for at selgeren skal kunne gjennomføre forpliktelsene etter avtalen. Kjøperens personopplysninger vil kun bli utlevert til andre hvis det er nødvendig for at selger skal få gjennomført avtalen med kjøperen, eller i lovbestemte tilfelle14. KONFLIKTLØSNING Klager rettes til selger innen rimelig tid, jf. punkt 9 og 10. Partene skal forsøke å løse eventuelle tvister i minnelighet. Dersom dette ikke lykkes, kan kjøperen ta kontakt med Forbrukerrådet for mekling. Forbrukerrådet er tilgjengelig på telefon 23 400 500 eller www.forbrukerradet.no.Europa-Kommisjonens klageportal kan også brukes hvis du ønsker å inngi en klage. Det er særlig relevant, hvis du er forbruker bosatt i et annet EU-land. Klagen inngis her: https://ec.europa.eu/odr.

Ok, skjønner det

Personvernerklæring

1. KONTAKTINFORMASJON TIL ENTUSIAST AS Entusiast AS er behandlingsansvarlig for håndtering av dine personopplysninger. Har du spørsmål om behandlingen eller ønsker å komme i kontakt med oss for å utøve dine rettigheter, finner du kontaktinformasjonen vår nedenfor:Entusiast ASRisengbakken 83413 Lier, NorgeOrganisasjonsnummer: 925986630Epost: [email protected]. SENTRALE BEGREPER Personopplysninger er informasjon som alene eller sammen med andre opplysninger kan brukes til å identifisere, lokalisere eller kontakte en person. Eksempler på personopplysninger er navn, telefonnummer og IP-adresse.Behandling av personopplysninger innebærer alle former for håndtering av personopplysninger som: innsamling, analyse, registrering og lagring.Behandlingsansvarlig er den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke opplysninger som anmodes. Det er behandlingsansvarlig som er ansvarlig for at håndteringen av dine personopplysninger skjer ut i fra den gjeldende personopplysningsloven.3. ENTUSIAST AS ER BEHANDLINGSANSVARLIG Entusiast AS er behandlingsansvarlig for håndteringen av dine personopplysninger.4. HVA SLAGS INFORMASJON ER DET VI SAMLER INN? Når du registrerer deg via et skjema eller bestiller et digitalt hefter, kan du bli bedt om å gi fra deg informasjon. Avhengig av situasjonen kan vi muligens be om følgende personopplysninger:Navn Adresse E-postadresse Telefonnummer Hvilken virksomhet du jobber for Betalingsinformasjon: Betaling med Vipps blir gjort gjennom mobilnummer og verifisering av mobilbank ID.5. PARAGRAF 6F SOM ALTERNATIV TIL VALGT SAMTYKKE VIA NETTSIDE. SAMTYKKE KAN TREKKES. Vi tar utgangspunkt i legitimt samtykke utifra Paragraf 6f i personvernloven. Hvis du har inngått et kundeforhold med oss tidligere, eller du er en ny kunde vil dette være en legitim grunn til å sende deg informasjon. Dette sidestilles med et samtykke i henhold til markedsføringsloven slik loven har vært i Norge i mange år. Du kan når som helst trekke dette samtykket om at vi skal behandle dine personopplysninger. Trekker du tilbake samtykket, vil vi ta bort de opplysningene vi har om deg. Merk at sletting av informasjonen hos oss kan påvirke leveransen av informasjon innenfor rammen for kunderelasjonen, samt påvirke pågående dialoger6. INFORMASJON FRA ANDRE KILDER Når du samtykker til at vi behandler dine personopplysninger godkjenner du også at vi kan registrere andre opplysninger om deg som du har gitt oss ved en tidligere anledning. Basert på offentlig tilgjengelig informasjon kan vi også supplere dine registrerte opplysninger med bransje og ytterligere kontaktinformasjon. Hvis du er kunde hos oss kan vi også tilføye ytterligere kontaktinformasjon til dine opplysninger, som du har registrert hos oss via f.eks. telefon til kundeservice. Opplysninger som er nødvendige for de tjenester du skal bruke vil også bli lagret.7. FORMÅLET MED BEHANDLINGEN AV PERSONOPPLYSNINGENE Informasjonen som du gir fra deg brukes til følgende formål:Salg- og markedsføringsaktiviteter i form av direkte e-post eller telefonkontakt Kundebehandling og informasjon om våre produkter For å få statistikk og opplysninger om brukeratferd for å forbedre både hjemmesiden og selve brukeropplevelsen Slik at vi kan gi deg en mer personlig opplevelse og levere produkter og annet innhold som interesserer deg Vi ber om dine personopplysninger for å:Svare på forespørsler Sende ønsket materiale, eller på andre måter kunne oppfylle våre forpliktelser mot at du sender inn dine opplysninger Opprette og opprettholde en salgsdialog Sende informasjon som kan være av interesse for deg Legge deg til i e-post-liste for nyheter og annet innhold som du selv har valgt å motta 8. SAMTYKKE TIL E-POSTKORRESPONDANSE Når du samtykker til at vi behandler dine personopplysninger i overensstemmelse med de overnevnte formål, samtykker du til følgende:Vi behandler dine personopplysninger i henhold til denne personvernerklæringen Vi kan sende deg direkte markedsføring via e-post om våre produkter Vi kan kontakte deg via e-post eller telefon Abonnering på nyhetsbrev via epost du selv har valgt å motta. Du kan takke nei til ytterligere e-poster ved å følge linken som befinner seg nederst i våre e-poster, eller ved å kontakte oss direkte. 9. HVOR LENGE LAGRES OPPLYSNINGENE? Vi behandler personopplysningene bare så lenge det tar å oppfylle hensikten med deres innsamling, deretter sletter vi informasjonen.Har du en aktiv dialog med oss tar vi vare på opplysningene dine i 2 år fra den siste kontakten; deretter fjerner vi opplysningene vi har om deg. En aktiv dialog defineres som at du har registrert en brukerprofil, interaksjon via telefon/epost eller har kjøpt et produkt av oss i løpet av de siste 2 årene.Har du samtykket til behandling av dine personopplysninger i forbindelse med at du takket ja til regelmessig e-poster, fortsetter vi å behandle dine personopplysninger til du avslutter ditt abonnement. Deretter lagrer vi dine personopplysninger i 2 år før vi sletter informasjonen.10. HVEM KAN INFORMASJONEN DELES MED? Oppgitte opplysninger vil være tilgjengelige for et begrenset antall personer i virksomheten, som enten jobber i markedsavdelingen, kundesupport eller salg.11. INFORMASJONSDELING MED TREDJEPART Vi selger ikke dine personopplysninger til tredjepart. Hvis det er en pågående salg- eller kundedialog mellom deg, oss og noen av våre samarbeidspartnere, deler vi informasjon som:Navn E-postadresse Telefonnummer Hvilken virksomhet du jobber for Hvis vi har registrert dine opplysninger i forbindelse med en begivenhet som utføres sammen med en ekstern part, kan vi overføre samme kategorier av personopplysninger som angitt ovenfor, samt eventuelle svar på ytterligere skjema- eller utdypende spørsmål.12. HVOR OPPBEVARES OPPLYSNINGENE? Opplysningene oppbevares av Entusiast AS i kundesystemet vårt. Har vi dette: Vi har databehandler avtale med ???? som så igjen har avtale med sine underleverandører.13. DINE RETTIGHETER IFORHOLD TIL INNSYN , SLETTING OG EVENTUELT FLYTTING Du har rett til å få informasjon om hvilke opplysninger vi har om deg. Du kan også kreve at vi retter opp i feilaktige opplysninger eller sletter informasjonen din. .Ønsker du å trekke tilbake ditt samtykke eller kreve å få oversikt over opplysninger, rettelse eller sletting, kontakter du oss på e-postadressen vi har angitt under avsnittet for kontaktinformasjon. For å motta slik info må du sende en elektronisk kopi av forespørselen på et signert dokument. Ønsker du å flytte informasjon kan vi også hjelpe deg med det14. ANDRE FORMÅL Derson vi skal bruke personopplysningene til et annet formål enn det de ble samlet inn for inntrer informasjonsplikten på nytt og vi må da opplyse hva det nye formålet er og gi deler av informasjonen overnfor på nytt.15. INFORMASJONSKAPSLER Informasjonskapsler (cookies) er små tekstfiler som plasseres på din datamaskin når du laster ned en nettside.Lagring av opplysninger og behandling av disse opplysningene er ikke tillatt med mindre bruker både har blitt informert om og har gitt sitt samtykke til behandlingen. Brukeren skal få vite om og godkjenne hvilke opplysninger som behandles, hva formålet med behandlingen er og hvem som behandler opplysningene,Vi bruker kun informasjonskapsler for å gi deg en bedre brukeropplevelse på våre sider slik at du slipper å fylle inn felt på nytt hver gang du er på våre sider.16. E-POST OG TELEFON Vi benytter e-post og telefon som en del av det daglige arbeidet. Relevante opplysninger som fremkommer av telefonsamtaler og e-postutveksling som skjer som en del av kundebehandlingen registreres i kundesystemet.Våre medarbeidere benytter i tillegg e-post i alminnelig dialog med interne og eksterne kontakter. Den enkelte er ansvarlig for å slette meldinger som ikke lenger er aktuelle, og minst hvert år gjennomgå og slette unødvendig innhold i e-postkassen. Ved fratreden slettes e-postkontoene, men enkelte relevante e-poster vil normalt bli overført til kollegaer.Sensitive personopplysninger skal ikke sendes med e-post.Vi gjør deg oppmerksom på at vanlig e-post er ukryptert. Vi oppfordrer deg derfor ikke til å sende taushetsbelagte, sensitive eller andre fortrolige opplysninger via e-post.

Ok, skjønner det

Debattinnlegg 1 i Aftenposten: Nei, norsk kjøtt er ikke bærekraftig.

(Denne kommentaren ble publisert i en forkortet versjon i Aftenposten 15. juli 2019, se det korte innlegget her eller les hele under.)

I Aftenposten 10.juli hevder Reidar Almås at “Eit godt måltid med raudt kjøtt, norske poteter og grønsaker er eit klimavenleg og berekraftig måltid”. Jeg skulle ønske vi kunne si at han har rett og fortsette som før, men han tar feil. Grundig feil. 

Si gjerne at norsk kjøtt er mer klimavennlig enn annet kjøtt, men det betyr ikke at det er klimavennlig. Et proteinrikt plantebasert måltid har ca 90% mindre klimautslipp kontra et med storfe. Det sier seg selv at det å bytte til et kosthold som er basert på mer planter enn kjøtt er det eneste riktige klimamessig.

Det hjelper ikke bytte til storfe fra Norge om du vanligvis spiser storfe fra Tyskland, Danmark eller Storbritannia. Det er nemlig disse landene vi importerer mest kjøtt fra, og det er ikke noen nevneverdig forskjell i klimautslipp fra drøvtyggere i disse landene og Norge. Det eneste som kutter klimautslipp i stor skala fra matproduksjon, er å spise mindre rødt kjøtt og mer grønnsaker, belgvekster, nøtter og frø – også om grønnsakene har reist langt for å komme til nærbutikken.

80% av klimagassutslippene til den norske tallerkenen stammer fra dyreproduksjon. De norske kostholdsrådene har lenge vært “øk inntaket av frukt og grønt, reduser mettet fett og spesielt fra rødt kjøtt”. Likevel har nordmenn økt sitt kjøttforbruk med 50 % siden 1989. Det er jo kanskje ikke så rart, siden de norske myndighetene har lagt opp til at prisen på kjøtt er det samme i dag som på 80-tallet. Dette fordi de subsidierer noe sånt som 400 kr i måneden per skattebetaler i Norge for at vi skal ha billig kjøtt i norske butikker. Jeg tipper at det norske folk heller vil ha 400 kr rett i hånden hver måned hvor de kan bruke de på det de selv ønsker. “Forbrukeren bestemmer” er et argument som brukes mye, men jeg mener definitivt at ikke forbrukeren bestemmer når prisen på 2 purre er mer enn en pakke kjøttdeig.

“Forbrukeren bestemmer” er et argument som brukes mye, men jeg mener definitivt at ikke forbrukeren bestemmer når prisen på 2 purre er mer enn en pakke kjøttdeig.

Hvorfor er rødt kjøtt så galt for klimaet?

Et av spørsmålene jeg får oftest er hvorfor rødt kjøtt er en klimaversting. Det er fordi sau og storfe prosesserer maten sin på en slik måte at den produserer store mengder metan, som er den klimagassen som har størst utslipp fra landbruket i dag. Det som er spesielt med metan i forhold til karbondioksid er at den varmer opp jorden ekstremt raskt, men også at den når en topp i løpet av ti år før den blir raskt mindre effektiv. Dette er en kjempemulighet for Norge. Hvis vi reduserer metanutslippene våre drastisk nå, vil vi kunne få en raskt nedkjølende effekt i løpet av kun to tiår. Det er helt nødvendig at vi finner klimabremsen mens vi venter på at andre løsninger i andre sektorer som ikke er like enkelt som å spise noe annet.

“Alle norske kyr har til dømes eit helsekort der informasjon om dyrets helsestatus blir dokumentert. (…)  I minst 8 veker i året skal norske kyr og kalvar vera ute i friluft.” Om ikke de siste ukers debatt om norsk dyrevelferd har nådd Almås, så er det en liten oppsummering her. 

  • 90% av alle norske dyr tilbringer hele sitt liv innendørs. At noen få individer i norsk husdyrproduksjon får “minst 8 uker i friluft” er ikke noe å være stolt av. Hvis du fikk være på et kontor i helt stillesittende arbeid i 44 uker i strekk, så er det greit så lenge du fikk bevege deg 8 uker? 
  • Moderne melkeproduksjon gjør at kua spiser så mye at hun ikke orker bevege seg mye, noe som igjen gjør melkeproduksjonen høyere. Dette skryter næringen av som effektiv moderne drift. En ku kan leve i 25 år. I norsk melkeproduksjon er hun kun lønnsom  i 4-5 år. Etter å ha blitt inseminert, gått gravid i 9 måneder og deretter tatt fra melk og kalv, er hun en ren melkemaskin for oss. Melkeproduksjonen holdes kun i gang fordi vi melker henne, og gir da kroppen hennes falsk beskjed om at kalven må ha mer melk. Hvis noen fortsatt er i tvil: en ku produserer melk til kalven sin, ikke til mennesker, på lik linje som at gravide kvinner ikke produserer melk til andre dyr.  Dette er ren ufravikelig fakta selv om meieriene har fått det norske folk til å tro at vi melker kua for å være snill. 
  • At hvert dyr i Norge har et helsekort er bra det, men vi vet at det ikke hindrer at haugevis med dyr blir vanskjøtt hvert eneste år. Det er absurd å hevde at vi er så opptatt av dyrenes ve og vel, når selve systemet tillater regler som er langt unna dyrenes behov. 

Det er absurd å hevde at vi er så opptatt av dyrenes ve og vel, når selve systemet tillater regler som er langt unna dyrenes behov. 

“Mennesker trenger protein” sier Almås, og tabloidiserer debatten. Mange tror dessverre at protein er noe som kun lages inne i dyrene, og gjør at vi må spise kjøtt. Dette utnytter Almås ved en slik argumentasjon. Han burde vite at 67 % av alle proteinene som konsumeres i verden allerede er fra plantebaserte kilder. Det som er trist er at kjøtt og meieriproduksjon opptar 77 % av jordens landbruksressurser (FN). Sagt på en annen måte: Dyreproduksjon tar over 3/4 av ressursene, men gir kun 1/3 del av næringen.

Det stemmer at kjøtt har såkalte “komplette proteiner”, men det finnes også i planteriket i f.eks quinoa, bokhvete og soya. Hovedpoenget er uansett at ved å spise varierte plantebaserte ingredienser vil man kunne få i seg mer enn nok protein, og dette argumentet er derfor både gammeldags og feil. Sykehusene er ikke fulle av veganere med proteinmangel, de er fulle av altetende som spiser for mye. 

“Det er veldig lite B12 i grønnsaker” – her har Almås helt rett. Men det er helt vanlig at man tilsetter næringsstoffer i kosten via kosttilskudd eller berikede produkter, og er derfor ikke noe problem å løse. Den norske melken inneholder f.eks jod fordi kuene får tilskudd i sitt fór, i Sverige berikes saltet i større grad, og er derfor Sveriges viktigste jodkilde. Dette kunne vi gjort med B12 i Norge også, og er ingen grunn til å beholde helse-, dyrevelferds- og miljøkonsekvensene som kjøttproduksjon har i dag. 

At Norge trenger kulturlandskapet er noe av det merkeligste argumentet jeg hører. “Kulturlandskap er landskap som helt eller delvis er blitt omformet fra den opprinnelige naturtilstand på grunn av menneskers virksomhet.” (Store norske leksikon). Er dette virkelig det vi skal basere fremtidens klimapolitikk på, et mest mulig unaturlig landskap? Vi trenger mer naturlig skog som binder karbon, og vi må utnytte matjorden vi har til å dyrke mat vi bør spise mer av. Forskning viser klart og tydelig at vi kan dyrke 5 ganger så mye grønnsaker her i landet på mark som i dag benyttes til å dyrke gress til dyrefór. (Mittenzwei et al. 2017)

Almås er redd for at utmarka vil gro igjen uten beitende dyr, og det har også blitt debattert i vårt naboland. Der har de regnet ut at om svensker kun spiste kjøtt fra de få dyrene som beitet, ville det tilsvare 40 gram rødt kjøtt per svenske i uken (SNL). Det er vel ingen grunn til å tro at det er stort annerledes her. 

“Sløseri å la utmarka stå”. Her appellerer Almås til nasjonalromantiske tanker om at Norge ikke hadde klart seg uten ljåen og dyremulen i utmarka. “Slik har vi alltid gjort det” har aldri vært et godt argument. Kvinner hadde ikke hatt stemmerett om vi hadde brukt samme rasjonale for litt over hundre år siden. Dersom man likevel skal akseptere premisset om at det er viktig at vi får vekk kratt og småskog for å holde landskapet åpent, så har jeg en radikal idé: Hva med at vi beholder de få dyrene det kreves få rydde utmarka, så kan vi slutte drepe de for å sette ut nye?

Hvis vi skal redusere klimautslippene, må vi fokusere på det hver enkelt kan gjøre noe med, nemlig maten du spiser hver eneste dag. alle bli vegetarianere? Nei. Burde vi redusere masse? Ja, det er både klima, helsen, dyra og barnebarna enige i. 

Det kommer til å ta mange år før vi kommer ned på et bærekraftig nivå av kjøttkonsum. I mellomtiden håper jeg professorer og andre som vil uttale seg slutter å forvirre den norske forbrukeren, men heller jobber sammen for å redusere kjøttforbruket nok til at vi kan se våre barnebarn i øynene når vi forklarer hvordan vi sluttet å spise opp fremtiden deres i tide. 

Hanne-Lene Dahlgren

Bærekraftig vegetarentusiast og mestselgende kokebokforfatter 2019.

Likte du denne oppskriften?

Gi den gjerne en vurdering så sprer vi vegetarentusiasme sammen:)

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Kommentarer

  • Hei Hanne-Lene, takk for at du opplyser oss på en saklig og god måte. Anbefaler du at vi tar B12-tilskudd når vi ikke spiser kjøtt eller bør vi sjekke nivået gjennom en blodprøve først? Mvh Marianne

    • Hei Hanne-Lene, takk for et spennende innlegg! Jeg lurer på om du har kilde til ett av påstandene dine: “Et proteinrikt plantebasert måltid har ca 90% mindre klimautslipp kontra et med storfe.”.
      Tusen takk!

      Mvh Kjell Erik Myrvang

  • Hei Hanne-Lene, takk for at du opplyser oss på en saklig og god måte. Anbefaler du at vi tar B12-tilskudd når vi ikke spiser kjøtt eller bør vi sjekke nivået gjennom en blodprøve først?

    • Tusen takk🥰
      Vanligvis svarer jeg ikke på kostholdsspesifikke råd, for det er jeg ikke utdannet til, men jeg vet at b12 er viktig for alle som ikke spiser animalske produkter hver dag. I tillegg så tar bare kroppen opp en viss mengde av det man spiser/tar tilskudd, så det er ikke farlig med for mye b12. Sjekk gjerne hepla.no 😉

  • Hanne Lene, du er såååå dyktig!
    Jeg heier virkelig på deg! Godt skrevet!
    Stå på!

  • Hei Hanne Lene, jeg er så innmari glad for engasjementet ditt og håper du fortsetter å opplyse folket gjennom matlaging, men også gjennom innlegg som dette. Mvh Ragnhild.

    • For en utrolig koselig melding:) takk for at du tok deg tid til å skrive den🥰 ha en nydelig kveld:)

  • Digget du denne? Sjekk disse godsakene...

    (2)

    One pot restefest

    (4)

    Gazpacho

    (3)

    Blomkålceviche - sommerens fresheste rett

    (17)

    Drømmesalat

    Min favorittmåte å spise potet er åpenbart denne👇

    Knuste poteter!

    Skriv ordet
    👉 oppskrift
    i kommentarfeltet så sender jeg deg oppskrift helt automagisk🤩

    Perfekt til alt av sommerens grillretter, til å redde gamle poteter, bruke opp kokte poteter og ikke minst til å øke innholdet av plantekost i middagen din🫡

    De tusenvis av dere som har bok 3, har oppskriften der også🤓
    ...

    404 766

    reklame 💥Denne digge råvarebaserte burgeren gikk rett hjem hos MENY-kokken Roar, og ble delt av flere andre på 1.mai som en knallgod rett nå i grillsesongen😋 Lagre så du ikke mister oppskriften, eller skriv den rett på handlelisten og stikk til @meny_matglede 🤩⁠

    Dette trenger du til 8 burgere 🌟⁠
    1 dl quinoa⁠
    3 dl vann⁠
    1 grønnsaksbuljongterning⁠
    2 store portobellosopp, grovhakket⁠ (kan også bruke aroma om du ikke finner portobello, ca 150 g)⁠
    2,5 dl valnøtter, grovhakket 125 g⁠
    1 fedd hvitløk, finhakket el. revet⁠
    1 stor boks linser, skylt 230 g⁠
    1,5 ts røkt paprika⁠
    1,5 ts spisskummen⁠
    1 ts løkpulver⁠
    1 ts hvitløkspulver⁠
    0,5 ts kajennepepper⁠
    1 ts salt⁠
    1,5 ss olje⁠
    2 ss fiberhusk/psyllium frøskall⁠ (for bindingen)⁠
    2 ts mørk misopaste (valgfritt)⁠

    TILBEHØR🌟⁠
    stekeolje⁠
    hamburgerbrød⁠
    valgfritt tilbehør⁠⁠

    Metoden ser du i videoen og på meny.no🫶
    ...

    414 31

    🌞Kommenter CEVICHE, så sender jeg deg oppskriften og rabattkode på 50% på alle bøker! Gjelder kun denne helgen🫡

    Jeg elsker denne retten og hører oftere og oftere at den sprer seg som favoritt i mange hjem🤩 Den er helt perfekt nå i sommervarmen og man spiser over halvparten av dagsbehovet for grønt i en porsjon!

    Kommenter CEVICHE så sender jeg oppskrift med en gang❤️ og rabattkoden til Norges mest solgte grønne kokebokserie som jeg er så stolt av å ha laget med over 1200 testfamilier involvert💥
    ...

    676 589

    Jeg har brukt 5 år på denne talen. I salen sitter Kronprinsen, politikere, journalister, komikere og ikke minst en superviktig gjeng som jobber i @framtidenivarehender .

    ---
    Highlight: Vi KAN endre matsystemet og konsumet i Norge, men da må vi ha politikere som faktisk anerkjenner at deres jobb er å løfte viktige saker slik at demokratiet har mulighet til å stemme for en positiv matendring.
    ---

    I anledning @framtidenivarehender sitt 50 års jubileum ble jeg spurt om jeg kunne holde en flammetale om kjøttforbruk. Som jeg sier øverst, jeg har brukt fem år på denne talen. Nemlig 5 år av livet mitt på å granske matsystemet og forstå hvordan det påvirker hva vi spiser. Talen jeg holder her er en akkumulering av tusenvis av timers innsikt, forhåpentligvis forklart på en enkel måte😅 Flammetalen ble filmet av @krisslovesfood 🫶

    Den nye rapporten til Framtiden i våre hender sier det *igjen*: Skal vi ha sjanse til å nå *noen som helst* klimamål, må vi ta tak i forbruket av meieri og kjøtt.

    De har analysert alt vi nordmenn har av forbruk i Norge og utland (altså klær fra kina og fôr fra brasil) og lansert en rapport om hva vi må gjøre for å endre utslipp. Sjekk deres nettside for full rapport og spre gjerne ordet.

    👉 Mine fire hovedpoeng:
    1. Skolen er det viktigste stedet vi kan endre fremtidens matpreferanser, skolen må være fri for kommersielle interesser og lære bort det vi *ikke* lærer ellers. Så bort med krydderkaker og inn med grønnsaksboller.

    2. Klimamerking: uten obligatorisk merking av klimapåvirkning kan vi ikke forvente at folk vil handle mer klimavennlig.

    3. Pris: Vi må gjøre sunn og bærekraftig mat tilgjengelig for alle, større andel av prisen må øremerkes bonden og vi må la de varene med høyere utslipp og mest usunn profil betale for de som er positivt for landet at vi spiser mer av. Så enkelt sagt: kjøttdeigen må subsidiere brokkolien, nå er det dessverre omvendt.

    4. Helsedirektoratet må få mye mer midler til å fremme kostrådene, for nå har kjøttbransjen et sted mellom 100 og 1000 ganger høyere budsjett til å påvirke et konsum vi allerede spiser for mye av.

    Er du enig? Setter stor pris på en tommel opp❤️

    495 dager igjen...
    ...

    898 87