Klimautslipp og mat – Alle retter i En skikkelig digg kokebok 2 har et lavt klimaavtrykk

Klima og mat er et stort tema, og helt ærlig synes jeg det er litt vrient å snakke om. Tross alt jobber jeg for å spre matglede, og ordet klima får vel ikke i gang matlysten hos noen av oss.

Se intervju fra Kveldsnytt lenger ned i artikkelen.

Likevel er det et viktig tema. Så da jeg skulle lage en ny kokebok, var det viktig for meg å kunne formidle klimakunnskap, og ikke minst klimavennlig matglede. Jeg fikk med meg Bob van Oort fra CICERO – norsk senter for klimakunnskap på å skrive et kapittel som skulle forklare det viktigste om emnet. Målet var å besvare noen av de spørsmålene jeg oftest får om matproduksjon og utslipp – uten at det skulle bli en klimabok. All forskning som refereres i boken er selvsagt internasjonalt anerkjent, og studien vi bruker mest er verdens største på klimautslipp og matproduksjon. I tillegg har Bob van Oort inkludert egen lokal forskning om klimautslipp i Norge.

Slik ser deler av klimakapittelet ut i En skikkelig digg kokebok 2.

Alle retter har et lavt klimaavtrykk

I tillegg til kapittelet om klima og mat, har jeg fått et selskap til å beregne klimaavtrykket til alle rettene i boken. Det er selskapet Klimato.se som står bak, og de bruker den internasjonale standarden til RISE for å beregne hver ingrediens til Norge. Det betyr at om jeg bruker sitron i en rett, så har Klimato statistikk på hvor de fleste sitroner i Norge er dyrket, og deretter bruker de databasen til RISE for å se hvor mye klimaavtrykk sitronen bruker i produksjon og utslippet på vanlig frakt til Norge.

Alle rettene i boken har under 0,5 kg co2e (co2-ekvivalenter) per porsjon, det tilsvarer i følge WWF et lavt utslipp. Til sammenligning har en 200 g biff av storfe, pluss pommes frittes omlag 6 kg co2e per porsjon.

Vinnerlasagne fra En skikkelig digg kokebok 2 har et klimaavtrykk på 0,4 kg per porsjon, omtrent 10 ganger så lavt som en lasagne med rødt kjøtt og ost.

Smaker klimavennlig mat godt?

For meg er det viktig å inspirere leserne til å finne nye matfavoritter som har minst mulig påvirkning på klimaet vårt, uten at det går på bekostning av smak. Derfor har jeg hatt 300 testfamilier med meg da jeg utviklet oppskriftene i En skikkelig digg kokebok 2, og ingen rett uten toppkarakter fikk være med i boken. Så klimavennlig mat kan absolutt smake kjempegodt.

Her er alle rettene klimabergenet, detaljer ser du i boken.

Er det ikke viktigst å spise kortreist?

I forhold til klimautslipp så er ikke kortreist det viktigste, selv om det virker litt merkelig. Vi har jo hørt i mange år om den forferdelige transporten, og hvor mye utslipp den industrien har.

Men transport av mat (til Europa i snitt) står bare for omtrent 6% av matens totale avtrykk. (Our world in data) Selv avokado, som mange tror har et stort avtrykk, har et 41 ganger lavere avtrykk enn storfekjøtt fra nabogården, og transporten fra Brasil står bare for 8 % av dens totale avtrykk.

Det er mange andre grunner til å spise kortreist, både arbeidsplasser, miljøhensyn og ikke minst muligheten til så fersk mat som mulig. Selv bor jeg i en landbrukskommune, og jeg kjøper selvsagt heller Blomkål fra Lier enn Blomkål fra Sri Lanka. Likevel er det altså bedre for klima å kjøpe linser dyrket i Sør-Amerika enn storfe fra Sogn. Mer om dette kan du selvsagt lese i boken min som du får kjøpt her, men du kan også finne mye om dette på f.eks Faktisk.no.

Så vil jeg bare nevne at jeg kjøper norsk når jeg kan, så jeg bruker f.eks nesten utelukkende quinoa dyrket i Norge, og skulle gjerne kjøpt norske linser. Poenget er at vi må få opp satsningen på disse råvarene i Norge, for uten et marked vil ingen forsøke å dyrke det her. I Sverige får man kjøpt svenske linser, jeg står først i køen når noen klarer det i Norge.